Eksplosjonen inntraff i området der en rekordstor solflekk har drevet over solskiven den siste uken. Flekken har vært synlig med det blotte øyet, og befinner seg nå nær den høyre solranden. Eksplosjonen som ble observert mandag kalles en flare, der enorme mengder energi frigjøres i løpet av minutter.
– En slik kraftig flare fører vanligvis til brudd på radiokommunikasjon i flere timer etter utbruddet. Store kortvarige endringer i ozonlaget er også vanlig, opplyser solforsker Pål Brekke i ESA (European Space Agency), som er nestleder i Soho-prosjektet.
Gårsdagens eksplosjon ble klassifisert som en X17 flare, og er den største siden 16. august 1989, og noe sterkere enn den berømte soleksplosjonen som førte til store forstyrrelser i det kanadiske kraftnettet i mars 1989.
Samtidig med den kraftige eksplosjonen inntraff også en stor korona. Store mengder gass og magnetfelt ble slynget ut fra solen. Slike gassbobler gir geomagnetiske stormer, og er kilden til det flotte nordlyset.
– I dette tilfelle ser det ikke ut som om solstormen har retning jorden, og det forventes dermed ikke noen store effekter her, sier Brekke.
