Norske kommuner har i en årrekke slitt med å rekruttere kompetente ingeniører og sivilingeniører. Flere har måttet bemanne ingeniørstillinger med lavere kompetanse enn stillingen har krevet.
Snart kan norske kommuner få tilført teknisk kompetanse fra uventet hold.
Nylig fortalte Teknisk Ukeblad om den store økningen av syriske flyktninger med ingeniørutdanning, som ønsker å få godkjent utdannelsen og jobbe i Norge.
Nå jobber flere myndigheter med å få på plass en ordning for ekspress-kartlegging av flyktningers kompetanse i asylmottak allerede fra neste år.
Det betyr at kommuner som mangler ingeniører eller annen teknisk kompetanse, kan få tilsendt flyktninger som matcher rekrutterings-behovet til kommunen, det lokale næringslivet eller regionen.
- Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Utreder ekspress-ordning
I år har 87 syriske flyktninger med ingeniørfaglig eller teknisk utdannelse søkt om å få godkjent utdannelsen i Norge. Det er nesten fem ganger så mange godkjenningssøknader Nokut mottok i fjor.
I 2016 forventer det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen at langt over 300 syrere vil søke om å få godkjent ingeniørutdannelsen eller annen teknisk utdannelse i Norge.
– Kartleggingen kan bli veldig viktig når det kommer til å hjelpe kommuner og lokalt arbeidsliv med å ansette personer med blant annet ingeniørfaglig kompetanse, gjennom å få tilgang til flyktninger med nettopp denne kompetansen, sier direktør for utenlandsk utdanning i Nokut, Stig Arne Skjerven til Teknisk Ukeblad.
Nokut, som behandler søknader fra personer som ønsker å få godkjent sin utenlandske utdannelse i Norge, er sentral i utredningen som i øyeblikket pågår i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og Nasjonalt organ for kompetansepolitikk (Vox).
Ordningen er bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), og er fortsatt i støpeskjeen. Et endelig forslag til hvordan ordningen bør utformes skal sendes departementet før jul.
Nokut har levert et forslag til hvordan de mener kartleggingen i asylmottakene bør foregå til Imdi og BLD.
En times Skype-intervju
– I Nokut-kartleggingen foreslår vi at at de som har kvalifikasjoner fra videregående nivå og opp bør gjennom en spesiell type kartlegging, der vi vurderer hva som er deres høyeste utdanning, for eksempel innen ingeniørfag. Vurderingen vil skje på bakgrunn av utdanningspapirer, noe de fleste flyktninger har med seg, i tillegg til intervju på Skype, sier Skjerven.
Nokut-kartleggingen foreslås å inkludere et intervju på inntil én time, hvor Nokut vil bruke erfarne saksbehandlere å sikre høy kvalitet på vurderingene. Også flyktninger uten dokumentasjon vil bli vurdert.
Samme metodikk kan også legges til grunn for kartlegging av kvoteflyktninger i flyktningeleirer i utlandet, opplyser Skjerven.
BLD skal ha lagt til grunn at asylsøkeren må ha har fått innvilget opphold i Norge for å bli ekspress-kartlagt.
Må gi beskjed
Målet med Nokuts forslag er å gi kommuner relevant informasjon i forbindelse med bosetting av flyktningene.
– Kommunene må melde inn hva slags kompetanse de trenger. Det er en forutsetning for at de kan matche flyktningenes kompetanse med kommunens behov, sier Skjerven.
- 500 rumenske ingeniører ville til Norge: 500 rumenske ingeniører ville til Norge. Bare 6 fikk jobb
– Løser neppe problemet
Kommunenes Sentralforbund etterlyste tidlig i november tidlig kartlegging av flyktningers kompetanse etter at de har ankommet mottak, samt rask godkjenning av dokumentert utdanning.
– Det en klar fordel at personer med reell kompetanse for arbeidslivet i Norge kan få gjennomført godkjenningen av kompetansen så raskt som mulig. Det er vktig for både arbeidslivet og kommunen, og man sparer unødvendig ressursbruk gjennom introduksjonsprogrammet, som disse asylsøkerne sannsynligvis ikke har behov for, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i Kommunenes sentralforbund.
Eide tviler imidlertid på at ekspress-godkjenning av flyktninger med ingeniørbakgrunn kan utgjøre en vesentlig forskjell hos kommuner som sliter med å rekruttere ingeniører, sivilingeniører og annet teknisk personell.
Han påpeker at kommunene vil måtte sørge for norskopplæring, dersom de aktuelle flyktningene ikke knyttes til det vanlige introduksjonsprogrammet.
– Selv om de er dyktige ingeniører, vil de ikke kunne norsk, og det er selvfølgelig nødvendig at de får norskopplæring, noe som er kommunenes ansvar. Dette må organiseres sammen med arbeidsgiver, når språkopplæringen ikke knyttes til introduksjonsprogrammet, men i kombinasjon med ordinært arbeid.
– Ingeniør-kompetanse er den yrkesgruppen som er desidert vanskeligst å rekruttere for kommunene. At dette alene skal løse problemet, har jeg liten tro på, men alt som kan bidra til en løsning, er et steg i riktig retning, legger Eide til.
- Amerikansk investor: Dette ville den amerikanske investoren kastet penger på i Norge
Midler, opplæring og språk
I februar i år viste Nitos behovsundersøkelse at 71 prosent av kommunale ledere opplevde det som kav umulig å få tak i kvalifisert teknisk personell.
Selv om situasjonen i oljenæringen har lempet noe på problemet, viste Kommunenes sentralforbunds arbeidsgivermonitor i september at 55 prosent av kommunene opplever det som veldig eller ganske utfordrende å rekruttere sivilingeniører.
Nito-president Trond Markussen ønsker den kommende ordningen velkommen. Men heller ikke han tror asylsøkere med ingeniør-utdannelse er en kvikk-fiks for å løse ingeniør-mangelen.
– Dette er spennende. Det er slike konstruktive tiltak vi ønsker oss, for å forsøke å få de som kommer til Norge med en kompetanse vil kan bruke, fra å være en utgiftspost til å være en nytteverdi og en inntektskilde. Vi vet at mange av dem gjerne vil og kan bidra.
– Samtidig er det viktig å få fram at de ikke bare kan sprette inn i en ingeniørstilling og begynne å levere på dagen. For at dette skal lykkes må det midler, oppfølging, opplæring og språk til. Asylsøkerne må bygge kompetanse og forståelse for norsk måte å jobbe på, sier Markussen til Teknisk Ukeblad.
- Kraftselskapet slet med å finne ingenører: Kraftselskapet slet med å finne ingeniører - nå strømmer de til fra oljebransjen
Flere modeller
Endelig utforming av ordningen for ekspress-kartleggingen skal etter planen vedtas tidlig i 2016.
– En del av utredningsarbeidet består å presentere alternative modeller for hvordan kartleggingen skal foregå. Det er opp til departementet og politisk ledelse hvor raskt ordningen kan iverksettes, sier utredningsleder Elisabeth Dreier Sørvik i Imdi til Teknisk Ukeblad.
- Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
