Det har i de siste årene skjedd en vedvarende reorientering av det norske elmarkedet. Overskriften for Energiuka 2009 4. og 5. februar, hvor blant andre Energibedriftenes Landsforening og Norges forskningsråd var med, hadde mottoet Norge – fra balanse til grønn leveranse.
Mens det tidligere har vært slik at vi har hatt en innenlandsk produksjon som skal dekke et innenlandsk forbruk, skal det norske elektrisitetsmarkedet bli en del av et internasjonalt europeisk marked. Elektrisitet går fra å være en nasjonal nødvendighetsartikkel og produksjonsressurs til å bli en internasjonal handelsvare.
Internasjonaliseringen av kraftmarkedet er en utvikling som mange aktører synes er gunstig. Fornybar energi som eksporteres til landene på kontinentet kan bl.a. gi lavere klimagassutslipp fordi den vil fortrenge fossilt basert kraftproduksjon i disse landene.
Samtidig kan økt kraftutveksling gi bedre utnyttelse av alle deltageres produksjonsressurser. For kraftprodusentene gir internasjonaliseringen en mulighet til å levere kraften i markeder med høyere priser. Samtidig må norske energibrukere innse at internasjonaliseringen logisk vil føre til høyere kraftpriser for dem.
I en prosess hvor det norske elmarkedet skal gå fra å være et marked for innenlandske formål til å bli en del av det europeiske markedet, skjer det en endring i logikk og fysiske krav til infrastrukturen.
Vi står bl.a. overfor en omfattende utbygging i det norske sentralnettet og nye overføringsforbindelser til utlandet. Som logisk er vil de mange store utbyggingsprosjektene kreve store investeringer.
Norske energibrukeres forening – som er talsmann for de profesjonelle energibrukerne utenom kraftintensiv industri – er svært opptatt av at elbrukernes interesser blir behørig ivaretatt i den store omvandlingsprosessen som nå skjer.
Et meget sentralt spørsmål er at det fremtidige markedet må sikre en fortsatt stabil innenlands elforsyning – gjerne med bedre leveringskvalitet enn i dag.
Et annet viktig spørsmål er hvordan utbyggingen av det nye elnettet skal finansieres. De siste årene har det vært slik at en stor del av investeringene i sentralnettet har vært finansiert av de vanlige elforbrukerne innenfor næringsliv og husholdninger, for det har vært de lokale nettselskapene som har betalt omtrent 2/3 av sentralnettets kostnader.
For få år tilbake var nøkkelen ca. 50/50 for forbrukere og produsenter.
Energibrukerne mener at det må skje en merkbar endring i finansieringen av utbyggingen i sentralnettet fordi den storstilte internasjonaliseringen som planlegges vil primært være en endring til fordel for kraftprodusentene om vi ser på de norske aktørene.
En gjeninnføring av ordningen med en lik deling av utbyggings- og driftskostnadene i sentralnettet mellom energibrukere og produsenter, er et første skritt i retning av en mer fornuftig fordeling. Primært bør produsentene stå for storparten av finansieringen av et nytt nett med tilhørende kostnader.
Arne Kjeldsen, leder av Energibrukerne
