Den senere tiden har det versert en rapport i både internasjonale og nasjonale nyhetsmedier som hevder elbiler bidrar til mer svevestøv enn fossilbiler.
Skrivebordsstudien (det er ikke gjennomført en eneste fysisk måling av utslipp) er ført i pennen av Peter Achten og Victor Timmers og publisert i journalen Atmospheric Environment. Begge har hatt funksjoner i konsulentselskapet Innas BV, som blant annet utvikler teknologi til fossilbiler.
Hovedfokuset deres er større (PM10) partikkelutslipp fra ikke-eksosutslipp der elbiler antas å forurense like mye som fossilbiler.
Men, og det er et stort men: Rapporten baserer seg utelukkende på gjennomsnittsvekt, tar ikke hensyn til at elbiler regenererer bremseenergi og vender det blinde øyet til partikkelutslipp fra eksos.
Studien ser dermed også bort fra partikkelutslippene fra en bil som stamper i kø. Her har elbilen alltid null lokale utslipp.
Ulogisk om elbil og brems
Blant annet på denne bakgrunn er det smått utrolig at skrivebordsstudien har fått så mye - og lite kritisk - omtale i media. Det på grunn av de åpenbare feilobservasjonene den presenterer, og altså særlig fordi den ikke tar utslipp fra forbrenning av fossile drivstoff i betraktning.
Samtidig påpeker artikkelskribentene selv at det foreligger svært lite forskning som kobler kjøretøyvekt mot partikkelutslipp som ikke stammer fra forbrenning.
Rapportskribentene oppgir at de har valgt å anta at bremseslitasje på elbiler er 0. Samtidig hevdes det at elbilene sliter mer på bremsene. De fleste som har kjørt elbil en stund, vet at dette er positivt feil. Elbilen regenerer mye av tilført energi ved retardasjon, ved hjelp av motorbremsen.
Bremsene slites dermed langt mindre enn på fossilbiler (som nødvendigvis må bruke fysiske bremser, og dermed kaster bort tilført energi). Hvordan dette henger sammen med de økte utslippene, er - for å si det forsiktig - svakt fundert.
Svevestøv virvles opp som følge av volum, vekt og luftmotstand (dragkoeffisient) på kjøretøyet, og påvirkes dessuten av hvor stor kraft luften presses ned mot bakken. Store kjøretøy er som regel tyngre enn små.
- Metallet i elbilbatterier får verdensøkonomien til å gå rundt: Tre land står for nesten alle forekomstene
Må bety at elbilen er 50 prosent bedre
Generelt er elbiler aerodynamiske, og er gjerne også utstyrt med dekk med lavere rullemotstand
Achten og Timmers forsøker å underbygge en illusjon om at elbil betyr null og niks for lokal forurensning.
Inkonsistensene fortsetter gjennom rapporten. Studentene viser til tidligere forskning fra et prosjekt der det ble installert luftforurensingsmålere i en tunnel på den britiske motorveien A1. Prosjektet viste at hver bil hadde er partikkel på mellom 34 og 39 mikrogram per kilometer.
1/3 av dette skulle stamme fra forbrenning av drivstoff. Dette slår effektivt beina under det inntrykket Achten og Timmers har forsøkt å skape.
Dersom hypotesene deres ellers skulle holde vann, må det nødvendigvis bety at fossilbilene forårsaker 50 prosent mer svevestøv enn elbiler og ladbare hybrider.
I en ny spørreundersøkelse blant norske elbilister kommer det også fram at 9 av 10 kjører piggfritt - vesentlig bedre enn blant fossilbilister. Dette er et viktig bidrag til å redusere svevestøv.
Les også: Dette batteriet skal danke ut Teslas batteri
Stadig lettere batterier
Den ekstra vekten i elbilen representeres ved batteripakken. Samtidig kan forbrenningsmotoren, girkasse, drivstofftank og transaksler (bakhjuls- og firehjulsdrevne) i fossilbilen trekkes fra.
Vi har aldri hevdet at elbilen er perfekt i dag. Men ved å kjøpe en elbil, støtter man den delen av bilindustrien som aktivt satser på nullutslipp og videreutvikling av batteriteknologi - blant annet med tanke på stadig høyere energitetthet.
Dette gir stadig lettere og mer kompakte batterier.
BMW demonstrerte nylig hva dette betyr i praksis; 50 prosent økt batterikapasitet på i3-modellen med bare 45 kilo ekstra vekt.
Denne utviklingen vil bare fortsette.
Glem heller ikke at den største og viktigste elbilfordelen lokalt er kollektiv; stadig renere luft for alle.
tu.no gjør oppmerksom på at vi etter omtale av den aktuelle svevestøv-rapporten, har beklaget blant annet vinklingen på artikkelen: Unnskyld, kjære lesere, her var vi ikke gode nok
