Over 90 prosent av artene i havet og 70 prosent av hvirveldyrene på land forsvant, hevder en forskergruppe under ledelse av dr. Luann Becker ved University of Washington i Seattle.
Kollisjonen var ikke direkte ansvarlig for utryddelsen, men innledet en serie hendelser som omfattende vulkanisme, endringer i havets oksygeninnhold og nivå pluss klimavariasjoner, som i sum fikk destruktive følger.
Forskerne vet ikke hvor nedslaget skjedde, idet alle Jordens landområder på den tiden var samlet i ett superkontinent kalt Pangea. Derimot etterlot nedslagslegemet et spor i form av kompliserte karbonmolekyler ofte omtalt som buckminsterfullerener, eller Buckyballs. Disse inneholder edelgassene helium og argon som en innelåst del av strukturen.
Fullerenene, som inneholder minst 60 karbomatomer og har en struktur som minner om en geodetisk kuppel, er oppkalt etter Buckminster Fuller, den geodetiske kuppelens oppfinner. Akkurat denne typen Buckyballs må være utenomjordiske, fordi de innelåste edelgassene har helt uvanlig isotopforhold.
Kometkjernens eller asteroidens størrelse lå trolig i området 6–12 km, altså omtrent det samme som asteroiden man antar var skyld i at blant annet dinosaurene ble utslettet for 65 millioner år siden. Forskerne har lenge visst om utryddelsen for 250 millioner år siden. Årsaken er at antallet av eksempelvis trilobitt-fossiler avtar brått ved denne alderen. Forskningsarbeidet, som ble støttet av Nasa, er publisert i 23. februar-utgaven av tidsskriftet Science.
