– Se på kineserne. Der i landet går det fort. Bare i Shenzhen har de byttet ut 16.000 dieselbusser med batteribusser de siste tre årene. Og det er bare i én by. I hele landet har de snart 200.000 elbusser, så vi har ikke så mye å skryte av i Norge, sier teknologiansvarlig i Zero Marius Gjerset.
Vi treffer han på Busworld-messen og konferansen i Kortrijk i Belgia.
– Vi har vært litt trege, men heldigvis skjer det mye nå.
Foregangskommune med bedringspotensial
Han peker på Trondheim som en foregangskommune. Der skal de ha 35 elbusser med klattlading fra pantograf. 25 skal leveres av Volvo og 10 leddbusser av Heuliez, som er et selskap eid av Iveco.
Administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, AtB, skal ha for at de har satset elektrisk, mener Gjerset, men han skulle gjerne sett at de hadde kjøpt elektriske superbusser også.
For AtB har i tillegg anskaffet 58 stykker av 24 meter lange treleddede busser fra Van Hool, og de er alle elektrisk drevne.
– Men AtB har valgt å bruke en hybridvariant som får kraft fra en dieselmotor. Det betyr jo at all kraften bussen trenger kommer fra dieselolje, Det er greit at de velger miljøvennlig drivstoff, men jeg synes de heller burde ha valgt en ladbar versjon. Og aller helst en med trolleyledning. Van Hool stiller ut en slik her på messa, sier Gjerset.
- Ruter-sjefen: – Det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby en mil gratis transport om du først går en mil
Burde satset på trolley-superbuss
Han mener AtB burde ha sett på muligheten til å bygge trolleyledning langs deler av kjøreruta i Trondheim. Da kunne de både ha ladet batterier og hatt strøm til fremdriften samtidig.
På jernbanesiden har man ikke problemer med å overføre 1 MW til lokomotivet fra en kjøreledning.
– Kanskje det er på tide å utfordre både Nettbuss og Van Hool til å se nærmere på spesifikasjonene, og på muligheten for å endre dem i mer miljøvennlig retning. Det er to år til de skal i drift og Van Hool leverer allerede slike busser med trolleyladning og -drift, sier han.
Gjerset har stor tro på konseptet med superbusser, eller BRT - Bus Rapid Transit, som de også kalles. De er en slags mellomting mellom trikk og buss. De har ikke like høy kapasitet som trikken, men er veldig mye billigere og mye mer fleksible.
Men dieseldrift har han ikke mye til overs for. Da mener han det ville vært bedre å satse på 18 meter lange elektriske leddbusser og kjørt noen flere i rushtiden for å ta toppbelastningen.
- Volvo-sjefen om framtidens elektriske kollektivløsninger: Og Trondheim som utstillingsvindu
Norge ikke foran
Nå er Gjerset opptatt av det neste store busskjøpet. På Romerike skal det anskaffes mellom 350 og 400 busser og han håper at dette blir et gjennombrudd for elbusser i Norge.
– Det skal anskaffes rundt 1700 busser før 2020 og vi forventer at veldig mange av den bli elektriske. Det begynte bra med store ambisjoner fra Ruter i 2014, men de har skuffet litt på tempo. Nå ser det ut som om trykket er tilbake, sier han og peker på at andre byer i Europa er kommet menger både i implementering og ambisjoner.
– I London har de 200 elbusser og i løpet av to år skal alle de 12 meter lange dieselbussene være skiftet ut med elektriske. Det er mange, og nå ser de også på hvordan de skal elektrifisere dobbeltdekkerne sine.
Men også byer som Hamburg, Paris og mange andre er svært godt i gang, påpeker han.
– Vi er inne i en storskala utskifting av diesel, og ikke bare en masse pilotprosjekter, sier Gjerset.
Selv om det snakkes veldig mye om batteridrift er det også en åpning for hydrogen, mener Gjerset. Spesielt i langdistansebusser er dette er godt alternativ.
