Å erstatte kraftverkene offshore med kraft fra land krever ny infrastruktur og massive tiltak vedrørende bygging av kraftverk med CO 2-håndtering på land. Dessusten må det bygges nye plattformer for å kunne motta kraften fra land.
Sammen med Norges Vassdrags og Energidirektorat, NVE, har Oljedirektoratet, OD, vurdert kostnadene ved å elektrifisere sokkelen. De kom frem til at prisen for å gjennomføre slike tilltak til sammen langt overstiger kvotepris, CO 2 og NO x-avgifter. Dette er også vurderingen til Randersutvalget, det såkalte Lavutslippsutvalget.
De anbefalte å heller konsentrere seg om tiltak på land knyttet til transport og prossessering.
Å bygge ny infrastruktur vil ta tid. I dag er det 30 felt som har egen kraftproduksjon. Installert effekt på disse er rundt 4250 MW. Det tilsvarer 10 Kårstø - kraftverk. Det er lite sannsynlig at 10 kraftverk kan bli bygget og klare til å levere kraft før 2015.
Slik det ligger an i dag er prisen for et slikt kraftverk med CO 2 håndtering ca. seks milliarder kroner. I tillegg kommer alle kostnadene til havs for å bygge om plattformene. Disse kostandene vi sannsynligvis overstige prisen for kraftverkene.
De aller fleste av våre oljeinstallasjoner som forurenser har begrenset levetid. Mange av feltene vil stenges ned i løpet av 10 - 15 år. Det vil automatisk gi en stor reduksjon i utslippene. Felt med levetid ut over 2020 er i ferd med eller ser på mulighetene for elektrifisering fra land. BP har allerede under bygging nye anlegg med kraftforsyning fra land på Valhall. Foreløpig har ConocoPhillips sagt nei til å bli med på dette for Ekofisk.
Feltene i Barentshavet vil sannsynligvis bygges ut fra grunnen av med kraft fra land, selv om denne per i dag ikke er til stede i regionen. Men Finnmarkskysten har både vind og gass og det er allerede installert CO 2 injeksjon på Snøhvit. Og etter hva TU kjenner til vil trinn to på Snøhvit innnebære full CO 2-rensing av energiverket på Melkøya.
Gassutvinningen på Troll-feltet får kraft fra nettet i likhet med Ormen Lange. Oljeutvinningen på Troll er sannsynlig avsluttet før 2020. Gjøa, som er under bygging får kraft fra land. Og på grunn av stort gassoverskudd på Heidrun vil det høyst sannsynlig bli bygget et kraftverk med CO 2-håndtring på Tjeldbergodden, som vil forsyne både Heidrun og Draugen med kraft. Men det betinger at det bygges en ny plattform ute i havet som skal huse kraftmottaksanlegget og CO 2 injeksjon for Draugen. På Heidrun-plattformen er det avsatt plass til en såkalt supermodul, som kan brukes til dette.
Hydro vurderer å bruke havgående vindturbiner for å skaffe deler av sine installasjoner kraft. Den løsningen de har valgt har behov for havdyp på 150 meter eller mer. Dette kan bidra til å redusere behovet for å kjøre turbinene, men ikke fjerne de helt, for oljeinstallsjonene er avhengig av å ha tilstrekkelige kraftressurser tilgjengelig uavhengig av været, dvs stille og storm, for da stoppes vindturbinene.
Spørsmålet er derfor om det er riktig å bruke store ressusrer på å sette inn svært dyre tilltak for noe som har svært begrenset varighet. Mange av de eldste og mest forurensende oljeinstallsjonene vil i hovedsak stenges ned i løpet av overskuelig fremtid uansett fordi de rett og slett går tomme for petroleum.
Spørsmålet må stilles til landets befolkning siden det tross alt er norske skattebetalere som vil dekke mesteparten av kostnadene ved å elektrifisere sokkelen. Hva ville vi spare inn i redusetrte CO2-utslipp ved å oppgradere transportinfrastrukturen på land for tilsvarende beløp, dvs 100 milliarder til en tidsmsessig jernbane, 50 milliarder mer til veiutbygging osv. Dette vil ha langtidsvirkninger langt ut over de fire – fem årene en oljeinstallasjon kan ha nytte av elektrifiseringen.
