Kan regjeringen velge vinnere? Svaret er ja, hvis den velger fremtiden.
Vi er inne i et paradigmeskifte der det som var den beste løsningen, snart ikke lenger vil være det.
Mange har omfavnet det nye paradigmet, det være seg vanlige folk som er elbilister og eiere av solcelletak, ungdom og miljøengasjerte eller EU-politikere, Volkswagen og energianalytikere. For å nevne noen.
Mens andre foreløpig sitter fast i det gamle, slik som Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum ser ut til å gjøre.
Ingen trodde på elbil-dominans
I det gamle paradigmet brukes virkelighetsforståelsen til Equinor, Norsk Olje og Gass og Russland. Her satses det på at olje og gass skal selges til høye priser i både 2030 og 2050, og nylig støttet Støre og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov hverandre i at oljestans i Arktis er en dårlig idé.
Det burde være innlysende hvor risikabelt det er. Men jeg forstår også at enkelte ting er vanskelig å endre, særlig oppfatninger.
Heldigvis vet jeg det er mulig. For 15 år siden, da jeg sammen med noen veldig få andre spådde at batteridrevne biler ville overta markedet, var det ingen som tok det på alvor. Men nå har Elon Musk blitt verdens rikeste mann, mens bilbransjen for øvrig prøver å henge med i svingene.
Akkurat nå er tidspunktet for å lære av dette for norske politikere, om norsk industri og næringsliv skal klare å henge med når energirevolusjonen for alvor starter.
Fra 50 til 100 prosent utslippskutt
Elbilrevolusjonen er verdt å studere. Noe av det flotte er hvordan alle blir med. Ikke med en gang, men gradvis. Det er gøy, og det gir håp når de nye, bærekraftige løsningene blir bedre enn de gamle.
Vi vet at resultatet blir at bilers utslipp i hele sin livssyklus halveres når vi kutter ut forbrenningsmotorene og videre går mot null i takt med at verdens strømmiks også går mot nullutslipp.
Man kan lære mye av hvordan verdens mest mektige, komplekse og modne industri, bilindustrien, hopper inn på et helt nytt spor – fra LEAN til leap. Fra flikking og kontinuerlig forbedring av eksisterende modeller til et paradigmeskifte ledet an av Tesla og etter hvert Volkswagen. For nå er også Volkswagen krystallklare på at batteri er løsningen og at ingen andre teknologier vil kunne konkurrere på veien i fremtiden.
Verden blir elektrisk og fornybar
Enda mer håp gir det når man ser elbilrevolusjonen som del av en megatrend som går stadig fortere og brer om seg til alle forbrenningsmotorer, og der man sparer tre fjerdedeler av primærenergien som ellers går til spille i forbrenningen.
I takt med at dette skjer vil prognosene om verdens økende energibehov revideres ned, og kanskje vil verden ikke trenge mer energi i 2050 enn i 2020. Da blir solkraft med hjelp fra vind og litt forskjellig annet i stand til å dekke det meste av energibehovet.
Dette er kinderegg i andre potens, vinn-vinn-vinn-vinn- og så videre. Det kommer til å skje, det bør skje fort av hensyn til klima og miljø, og stadig flere i hele verden ser det.
Men Støre og Vedum tenker visst fortsatt at olje- og gassleting i Arktis er trygge investeringer i et 30-års perspektiv. Og enda mer rart, tenker de at oljeindustrien har trygge arbeidsplasser?
Konkurransefortrinn
Etter at det norske folk har ledet an i elbilrevolusjonen, har for eksempel Oslo kommune på et par år blitt verdens teknologispydspiss for utslippsfrie anlegg. Takket være målbevisst og stødig politikk og anskaffelsesstrategi vil anleggsbransjen i regionen få et konkurransefortrinn ved å være først ute med elektriske gravemaskiner og lastebiler.
Vi ser også en norsk utslippsfri maritim bransje begynne å blomstre. Bilferger i Vestland og byferger i Fredrikstad skal nå gå på strøm. I tillegg til behaget ved stillegående og eksosfrie miljøer for innbyggerne gir dette grunnlag for å bygge fremtidsrettet, eksportrettet næring.
Dette er næringsutvikling og politikk som løser klimakrisen og gjør Norge både konkurransedyktig og respektert.
Grønne bedrifter
Men det er mer som kommer i kjølvannet; en norsk batteribransje er i ferd med å vise fantastisk store og realistiske ambisjoner verdt flere kronikker alene.
Det finnes også flere tilstøtende områder, for eksempel smarte systemer for styring og sparing av strøm, ladesystemer og så videre.
Her er det en rekke norske gründerbedrifter og større nyetableringer som vil være tjent med at det norske folk og politikere ser dem og heier på dem. De er en stor del av svaret på det forslitte spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen.
Hva skal til for å treffe blink igjen?
Om vi baserer politikk på mest mulig objektive fakta og helhetsforståelse, vil en aktiv næringspolitikk kunne treffe mål. Om politikken ignorerer råd fra uavhengige forskere og lytter eksklusivt til de sterkeste pressgruppene fra enkeltbransjer, vil den feile, og da blir den ikke fremtidssikker.
Det er velkjent at fremtiden er elektrisk, men den er enda mer elektrisk enn mange tror! Norges rolle kan fortsette å være et lysende fyrtårn for miljø innenfor elektrifisering i verden, men da må man fokusere på å bygge omfattende og smarte ladesystemer i hele landet for både biler, vogntog, båter og kortdistansefly.
Og viktigst av alt: De store og små industrieventyrene som passer inn i den elektriske fremtidsvisjonen, må heies frem og prioriteres foran døende og døde dinosaurer.
Da kan det ligge til rette for at regjeringen er med på å plukke vinnerne, og vanlige folk i hele Norge kan ha en jobb å gå til også etter oljealderen.
Regjeringen vil ha mer biodiesel på veiene. De store transportørene har andre planer
