Over halvparten av Norges energibruk er elektrisk, og vi er på topp når det kommer til antall elbiler i forhold til innbyggere. I 2014 lanserte vi verdens første elektriske ferge og i 2015 lanserte vi verdens første elektriske fiskebåt. Vi eier 40 prosent av alle batteridrevne skip i verden, og er størst når det kommer til landstrømanlegg. Innen 2040 skal Avinor også elektrifisere flytrafikken i Norge. Når vi snakker om dette med våre kolleger i andre land blir de dypt imponerte over hva som skjer i Norge, og blir inspirerte til å prøve å kopiere noe av dette i sine egne prosjekter.
Ambisjoner er ikke nok
Nylig sendte Norge et forslag til EU om en avtale om en felles klimapolitikk frem mot 2030. Dersom denne avtalen blir godkjent, får vi en avtale der utslipp fra den ikke-kvotepliktige sektoren, transport, oppvarming av bygg, jordbruk og avfall, skal reduseres med 40 prosent innen 2030. I regjeringens Granavold-plattform har de hevet ambisjonsnivået til 45 prosent utslippsreduksjon.
Disse målene er gode og lett realiserbare, blant annet kan kostnadseffektive tiltak innenfor elektrifisering være en god løsning. Skal vi nå disse målene krever det imidlertid en innsats fra politikere, entreprenører, oppdragsgivere og rådgivere.
Sintef-forskere: Gjør CO2-fangst enklere med ny teknologi
Utviklingen går feil vei
Til tross for vår verdensledende posisjon innenfor elektrifisering har vi ikke klart å redusere klimagassutslippene, ifølge SSB økte de på nytt i 2018. Selv om Norge satser på fossil- og utslippsfrie bygg- og anleggsplasser, viser statistikken fra SSB at utslippene i denne sektoren øker på grunn av mer bruk av anleggsdiesel. Derfor trenger vi tydelige retningslinjer som kan oppskalere og fremskynde utviklingen. Et godt sted å starte er i de store samferdselsprosjektene, og her må politikerne komme på banen med virkemidler som fungerer som både gulrot og pisk.
Et annet eksempel er transportsektoren. Vi vet at en elektrifisering av transportsektoren er en av de mest effektive måtene å redusere klimagassutslippene på. Likevel har regjeringen valgt å basere store deler av sin klimapolitikk på å øke andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen. Denne strategien er feilslått, og det er mange gode grunner til at man sliter med å få opp andelen biodrivstoff.
Innen sjøfartsnæringen øker utslippene også. Her er det riktignok fokus på elektrifisering, men skal vi nå våre nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser, må utviklingen skje raskere.
Vi må ta tallene fra SSB på alvor og kutte utslippene. Elektrifisering er en nøkkel i dette arbeidet.
Bransjen har et ansvar
Vi vet at mulighetene for elektrifisering ikke utnyttes i stor nok grad. Det er det flere grunner til, blant annet økonomiske og juridiske barrierer. Vår erfaring i Sweco er likevel at det største hinderet ofte er at den tilgjengelige kompetansen på elektrifisering ikke utnyttes fullt ut. Til tross for økt oppmerksomhet på samhandling i prosjektene og et økt fokus på andre kriterier enn bare pris i anskaffelsene, ser vi at de fleste prosjektene fortsatt gjennomføres på en svært tradisjonell måte. Det skjer endringer, men disse skjer altfor sakte i forhold til hva som er nødvendig.
Vi må implementere elektrifiseringstiltak i større grad enn i dag. Det vil gi store miljøgevinster
Som energirådgiver mener jeg vi må implementere elektrifiseringstiltak i større grad enn hva som er tilfellet i dag. Det vil gi store miljøgevinster, og gjør vi det på riktig måte, trenger det ikke koste mer. Her har oppdragsgivere, entreprenører og vi som rådgivere et ansvar for å sikre at prosjektene våre er klimavennlige, så langt det lar seg gjøre.
Vi har den riktige kompetansen og ressursene som kreves for å gjøre Norge til en foregangsnasjon når det kommer til elektrifisering. Skal vi klare dette må vi ta grep nå.
Gamle Fornebu flyplass blir miljøby
