Problemene henger sammen med at de elektriske kjøretøyene, som er større og sprekere enn i fjor, er definert som sykkel i lovverket. Dermed er det fritt fram for å brøyte seg vei på fortau. I tillegg er det mange nok som slenger fra seg mopeden der det måtte passe akkurat dem selv, til at kjøretøyet nærmest legges for hat av mange.
Kritikere har begynt å kalle kjøretøyene for «ståmopeder», fordi de har mye mer til felles med mopeder enn sparkesykler. Det er i alle fall et bedre begrep enn det bransjen selv foretrekker å bruke.
Fin teknologi – når man tar hensyn
Elektrisk drevne ståmopeder er en flott tilvekst i bybildet – når førerne vet hva de gjør, følger trafikkreglene og holder seg der de hører hjemme, i veibanen. Teknologien gjør også at det er lett å introdusere kjøretøyet for nye brukere, siden det er enkelt og relativt billig å leie en ståmoped i noen minutter. Utallige eksempler på manglende hensyn til andre trafikanter har imidlertid gjort ståmopedførerne til en nesten like upopulær folkegruppe som mannlige racersyklister på jakt etter ny rekord på vei til jobb.
De største ståmopedene har bare til felles med sparkesykler at de går på to hjul og har et styre
Samferdselsminister Knut Arild Hareide insisterer imidlertid på at dette er sparkesykler på strøm, nærmest en elsykkel å regne. Men kjøretøyene har både i kraft og størrelse mer til felles med mopeder, og en maksfart som gjør at de hører hjemme i veibanen og ingen andre steder. I motsetning til en elsykkel, der du selv må sykle for eventuelt å få bistand fra elmotoren, trenger du heller ikke gjøre noen fysisk innsats for å få fart på ståmopeden.
På en måte er spørsmålet om hva tingen skal kalles en ren semantisk sparring, men å kalle dette for sparkesykkel viser også svært liten innsikt i teknologien. De største ståmopedene har bare til felles med sparkesykler at de går på to hjul og har et styre. «Vi har brukt 2 år på å utvikle en fast sperre som er lovlig, som allikevel gir følelsen av en vanvittig akselerasjon og full motorkraft», skriver selgeren av en ståmoped med 100 km/t toppfart. Sparkesykler selges gjerne via annonser med bilder av glade småbarn.
Tar opp kampen – delvis
Mens både Trondheim og Bergen har gått rettens vei og prøver å vinne fram mot utleieselskapene som tar seg til rette på offentlig grunn, har Oslos forsøk på å regulere trafikken vært spedere. Riktignok skal ståmopeder som ligger slengt rundt omkring nå bli samlet inn, men foreløpig skal ikke forsøpler – utleieselskapene – betale. Til tross for at Oslo vel er den byen i verden med flest ståmopeder målt mot innbyggertallet.
Også her virker det som om politikerne ikke helt tar innover seg at ny teknologi er bra, men at den faktisk må reguleres. Hvorfor skal en kafé ha tillatelse til å sette ut bord på fortauet, mens ståmopedselskapene bare kan bruke plassen som de lyster, til hinder for resten av byen?
– Det absurde her er at norske kommuner må saksøke kommersielle elløpehjulaktører for å få avklart at norske kommuner har råderett over egen grunn. Her har vi aggressive aktører og et uklart lovverk, og ikke engang Samferdselsdepartementet vet hva som er lov og ikke, sier miljøbyråd Thor Haakon Bakke (MDG) i Bergen til VG i forbindelse med søksmålet mot Ryde.
«Elsparkesykler til leie er designet for å glede investorene, de som kjører dem, og absolutt ingen andre. Så hvorfor subsidierer vi disse selskapene», spør teknolog og gründer Ida Aalen i en kronikk i DN lørdag.
Forsto ikke mulighetene
Lovverket skal gjerne være teknologinøytralt. Men når teknologien utvikles, får vi nye elementer i samfunnet som kanskje ikke passer inn. Reglene tilsier at alt som veier under 70 kilo, har en begrenset bredde og lengde og er satt til maks 20 km/t hastighet, er en sykkel ifølge lovverket. Alternativet er å definere det som motorvogn – og altså som moped.
Vi kan ikke fortsette med å sette de aller mykeste trafikantene i fare eller lukke byen for dem, enten vi er blinde, svaksynte, går ved egen hjelp eller benytter rullestol
Da disse grensene ble laget, var det nok ingen som tenkte på at blant annet batteriteknologien og GPS kunne utvikles slik at du kan lage maskiner under 40 kilos tyngde som kan kjøre fartsgrensen på motorvei. Men da Samferdselsdepartementet i 2018 besluttet å definere ståmopeder som sykler, skulle det ikke mye fantasi til å forstå at maskinene ville bli større og kraftigere.
– Litt mer moro i hverdagen, sa daværende statsråd Ketil Solvik-Olsen (Frp) i pressemeldingen, da regjeringen skrøt av regelendringen.
Det har ikke blitt mer moro for alle. Vi kan ikke fortsette med å sette de aller mykeste trafikantene i fare eller lukke byen for dem, enten vi er blinde, svaksynte, går ved egen hjelp eller benytter rullestol. Så kan ståmopedene berike trafikkmønsteret i veibanen der de hører hjemme – helst før det skjer flere alvorlige ulykker.
Først da kommer denne teknologien på sin riktige plass i transportsystemet.
