Kjøreledning? Skinne i veien, eller ved siden av veien? Eller «trådløs» lading? Det jobbes med et vidt spekter av løsninger når målsetningen er å få ned utslippene fra veitrafikken.
LES OGSÅ: Enova med milliontilskudd til trolleybussen i Bergen
Må prøves ut
I Sverige er man nå i gang med to teststrekninger med elektrisk vei. Den ene - i regi av NCC - heter eRoadArlanda og går fra fraktterminalen Stockholm lufthavn Arlanda til Roserbergs logistikkområde. Denne skal betjenes med en helelektrisk lastebil som henter strøm fra en skinne i veibanen ved hjelp av en ladearm.
Den andre teststrekningen ligger i Gävle, og benytter seg av en mer tradisjonell metode i form av en kjøreledning utviklet av Siemens. Lastebilene som benyttes er det Scania som står for, og de går i trafikk mellom Sandviken og Kungsgårde.
Men hva ender vi opp med i fremtiden?
Forsker i Sintef Jon Are Suul, mener testing av forskjellige metoder på offentlig vei, er viktig.
– Faren med denne type teknologi er at aktører blir sittende å vente på en endelig løsning.
Forskerens budskap er enkelt sagt at man må tørre å begynne.
– På strekninger med spesielle transportbehov, for eksempel der mange lastebiler går på samme strekning, er man kanskje ikke like sensitiv for hvilken løsning man velger i første omgang. I Slike tilfeller kan man kanskje gå i gang med et pilotprosjekt for å få ned utslipp uten å vente på at alt skal standardiseres.
Daglig leder i Norwegian Electric Road Clusters, Runar Søråsen påpeker samtidig at det innen tungtransporten er en hyppig utskifting av kjøretøyparken. Dermed går det også raskt å tilpasse seg ny teknologi.
Suul er enig, og understreker at de største utfordringene ved elektrisk vei ikke ligger på kjøretøysiden.
– Den store hindringen ligger på investeringskostnader og infrastruktur. Det er kanskje derfor det er vanskelig å få i gang store offentlige prosjekter uten at man har gått hele runden med demonstrasjon, kvalifisering og standardisering, sier han.
Løsningen kan være å sette i gang enkeltstrekninger, og heller la en standardisert løsning vokse frem over tid.
– Når en del av kostnadene flyttes over fra kjøretøyer til infrastrukturen, må vi ha gode forretningsmodeller og betalingsløsninger, slik at vi får en rettferdig fordeling mellom nytte og kostnad mellom aktørene, sier Søråsen.
De påpeker samtidig at andre aspekter som foreksempel utbygging av kraftnett og utarbeidede forretningsmodeller vil kunne brukes, uansett hva slags teknisk løsning man bestemmer seg for å rulle ut i stor skala i fremtiden.
LES OGSÅ: To kilometer med elektrisk vei ble åpnet i Stockholm i forrige uke
Fremtiden for selvkjørende kjøretøy
Selv om noen teknologiske løsninger foreløpig er umodne, og en standardisering ligger langt fram i tid, er begge klare på at elektrisk vei er fremtiden - spesielt for autonome kjøretøyer.
– Hvis et selvkjørende kjøretøy kan sørge for sin egen lading uten at det trengs manuell interaksjon, kan man fort ha en farkost med uendelig rekkevidde, sier Suul
Søråsen mener nødvendigheten av automatisk lading er underkommunisert når det gjelder autonome kjøretøy.
– Jeg ser ikke for meg at operatører må plugge inn ladekabelen manuelt. Lading må skje automatisk, og helst under kjøring, sier han.
