Regjeringen vil styrke ordningen «fagbrev som elev» til neste år. Elektrobransjen frykter det vil gi mange nyutdannende uten god nok kompetanse.
I forslag til statsbudsjett til neste år foreslår Kunnskapsdepartementet å bruke 150 millioner kroner i et nytt tilskudd for yrkesfagelever som ikke får læreplass i bedrift. De skal få et forsterket og forbedret tilbud for å ta fagbrev som elev på skolen.
Departementet skriver at covid-19-pandemien trolig vil gjøre utfordringen med å skaffe læreplass større. Forslaget tar utgangspunkt i at 1.000 elever i hvert kull får et slikt tilbud.
Dette bekymrer NHO-foreningen Nelfo, som blant annet organiserer elektro-, ekom- og heisbedrifter. De frykter ordningen vil føre til et A- og B-lag blant fremtidens lærlinger.
– VG3 i skole er ikke en ny ordning, men en nødløsning for dem som har søkt, men ikke fått læreplass. Med regjerings forslag beveger dette seg mot en permanent ordning hvor elevene fullfører sin yrkesfagutdanning i skolen, sier Ove Guttormsen, administrerende direktør i Nelfo til NTB.
Dødsulykken i Sandvika: Mener to hypoteser skiller seg ut
– B-fagbrev
Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT Forbundet, deler bekymringen.
– Fagbrev uten læretid blir ansett som et B-fagbrev i bransjen, og det er vanskeligere for disse elevene på arbeidsmarkedet, sier han.
De to organisasjonene mener et fagbrev gjennomført i skole ikke er like bra som et fagbrev gjennomført i bedrift fordi skolen ikke vil kunne gi en like allsidig opplæring som i godkjente lærebedrifter.
– Trussel mot lærlingordning
De to organisasjonene frykter at tilbudet over tid kan true hele lærlingordningen og føre til at flere virksomheter dropper å ta inn lærlinger for heller å la det offentlig stå for hele finansieringen av opplæringen.
De frykter også at flere elever vil se ordningen som en snarvei til fagbrev og bruke det som en raskere vei inn mot enkelte høyere yrkesfaglige utdanninger eller yrkesfaglærerutdanningen.
Bransjen mener regjeringen heller burde brukt de 150 millionene på å rekruttere flere lærebedrifter, styrke skolenes ressurser til å forberede svakere elever for læreplass, samt tiltak som gir flere oppdrag til norsk byggebransje for å skape flere jobber.
Mange uten læreplass
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), sier midlene skal sikre at elever som ikke får læreplass, får fullført studiet.
Hun peker på at det hvert år er mange elever som står uten læreplass. I fjor var det 6.300 søkere som sto uten plass ved utgangen av året.
– Mange av disse er 17-åringer som ellers risikerer å havne i utenforskap og på Nav i svært ung alder, sier hun.
Hun sier det er en bred enighet om at dagens fagbrev som elev ikke har god nok kvalitet. Tilbudet skal nå blant annet få lenger varighet.
– Det er viktig å understreke at elever som deltar i fagbrev som elev-ordningen, møter samme krav til sluttkompetanse når de skal ta fag- og svenneprøven som de som er ute i lærebedrift. Et tilbud med bare opplæring på skolen vil ikke gi god nok opplæring. Derfor vil regjeringen at tilbudet skal ha et så stort innslag av praksisopplæring i bedrift som mulig, skriver hun i en epost til NTB.
Nytt renseanlegg på Klemetsrud skal fange mindre CO2
