Norske Eva Joly er kjent som korrupsjonsjegeren som velter mektige statsmenn og industrikonsern. I sitt arbeid har hun sett hva rene hvitsnipphender skjuler under mansjettene. Det handler om ufattelige pengesummer som skifter eier under dekke av innkjøp av intellektuell kapital og falske faktura. Slik driver konserner inn store kontrakter blant annet fra fattige utviklingsland og viderefører kolonialiseringen inn i et nytt årtusen.
I vestlige land etterforskes flere politikere og lokale styringsmakter for økonomisk mislighold. Privat partistøtte er en vanlig, men udemokratisk måte å vinne innflytelse på. Partier i Tyskland, Storbritannia og Irland har vært i søkelyset. Det førte blant annet til at tidligere kansler i Tyskland, Helmut Kohl, ble ilagt en bot på 142.000 dollar i mars i år på grunn finansieringsskandaler i det kristeligdemokratlige parti CDU. I Italia ble Berlusconi på nytt valgt til tross for at han har flere korrupsjonssaker hengende over seg. Det viser tydelig hvor lite alvorlig korrupsjon oppfattes av italienske velgere, og kanskje hvor vant de er til det.
Ex-statsråd bak gitter
Eva Joly er mest kjent for sin jobb med å avsløre korrupsjon i det franske oljeselskapet Elf. Det endte i mai i år at tidligere utenriksminister Roland Dumas ble dømt til fengsel og bøter. Samme skjebne led tidligere styreformann i Elf Le-Floch Prigent og hans kollega Alfred Sirven.
Korrupsjonspenger må hvitvaskes, og det skjer gjerne i skatteparadiser som Lichtenstein og Kanaløyene, mens store finansielle institusjoner er behjelpelig med å bringe dem dit. Disse holder blant annet til i London City, der Joly har erfart store vanskeligheter med å hente ut opplysninger.
Terrorfrykten hjelper
OECDs antikorrupsjonskonvensjon trådde i kraft i 1999. Den slår fast at bestikkelse av offentlige tjenestemenn i andre land er ulovlig. Dessuten fjerner den muligheten for firma til å skrive av på skatten korrupsjonspenger betalt til utenlandske mottakere. Tempoet på innføringen av konvensjonen blant medlemlandene er variabel, men Joly har merket seg at arbeidet har skutt fart etter 11. september. Jakten på terroristpenger kan føre til at kampen mot hvitvasking og korrupsjon blir lettere, og at skatteparadisene mister sitt hegemoni.
Likevel mener hun at det er en lang vei å gå, fordi det ikke er nok med konvensjoner så lenge det ikke finnes internasjonale domstoler og etterforskingsorganer som jobber med dette. Det må politisk vilje til, og den har ble synlig først i september i år.
