– Vi har gode nyheter, ikke minst for Distrikts-Norge, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til NTB.
Sammen med distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er han nå klar til å avduke regjeringens plan for halvering av fergeprisene.
Planen har to trinn:
- I forslaget til revidert nasjonalbudsjett setter regjeringen av 120 millioner kroner til å redusere fergetakstene i 2. halvår i år. Av dette skal 55 millioner gå til fylkesveifergene og 65 millioner til riksveifergene. Bevilgningen skal sikre et priskutt på 10 prosent.
- De neste årene skal kuttene fortsette med 10 prosentpoeng per år fram til 2025. Da er prisnivået halvert.
Autopass og elferger
Det er spesielt to faktorer som har drevet prisene oppover de siste årene. Det ene er innføringen av betaling med Autopass, det andre er overgangen til elferger.
TU fortalte i vinter at det er konkrete planer for å elektrifisere halvparten av fergestrekningene.
– Det er egentlig helt ekstraordinært, det vi nå gjør. I 2015 fantes det én batterielektrisk ferge. Nå har vi 70, og vi faser inn flere fortløpende, sier klima- og miljøministeren.
Men omleggingen har kostet.
– For dem som tar ferger mye, og som pendler, så betyr det veldig mye hva prisen er, sier Rotevatn.
Ett eksempel på utfordringene er i Troms, der TU i fjor fortalte at innføringen av el-ferger kunne bli stanset av et svakt strømnett. Alternativet var 11 nye år med diesel.
– Når vi nå legger til rette for at prisen kan gå ned 10 prosent allerede i år, så går det rett inn i familieøkonomien til folk.
Fylkene bestemmer
Kostnaden for et kutt på 10 prosent er 240 millioner 2021-kroner når reduksjonen får effekt hele året.
Det betyr at en halvering vil koste staten anslagsvis 1,2 milliarder kroner per år.
Men Hareide kan ikke garantere at takstene vil bli kuttet like mye på alle ferger. På fylkesveisambandene blir det opp til fylkene selv å bestemme.
– Vi legger pengene på bordet. Så må vi se hvordan de lokale prioriteringene er på dette, sier Hareide.
Han påpeker at det også varierer fra fylke til fylke hvor mye prisene har økt de siste årene.
Krav fra opposisjonen
fergeplanen kommer som svar på en bestilling fra opposisjonspartiene på Stortinget.
Det hele begynte med at Arbeiderpartiet i januar la fram et valgløfte å halvere fergeprisene. Det utløste en voldsom budkrig i opposisjonen der Fremskrittspartiet gikk lengst med et løfte om gratis ferger på sikt.
Konklusjonen ble et vedtak i Stortinget i februar som en samlet opposisjon stilte seg bak. Der ble regjeringen bedt om å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forlag til reduserte takster allerede i 2021 og en forpliktende plan for halvering av takstene.
De tre regjeringspartiene stemte alle imot forslaget. Helleland er likevel sterkt uenig i at det er opposisjonen som har drevet fram halveringen.
– Det er vi som sitter med ansvaret nå. Og vi har jobbet mye med å få ned prisene, sier hun.
Fergeopprør
Helleland og Hareide fikk det såkalte fergeopprøret rett i fanget da de tiltrådte i januar i fjor.
Noe av det første de gjorde som statsråder, var derfor å reise til Møre og Romsdal for å møte fergependlere. Den gang kunne de ikke love kutt i prisene.
Hareide mener det er enkelt for opposisjonen å kreve kutt.
– Den vanskelige jobben er å få det inn i de årlige budsjettene og få fulgt det opp, sier han.
– Men jeg har stor tro på at når regjeringen nå har gjort den jobben, så kommer vi ikke til å mislykkes med dette.
