Historien om gifteringene får vi ta etter hvert. For den første dagen i oktober i fjor satt sivilingeniør Eli Grimsby i studio hos Dagsnytt 18 og ventet. Flere års hardt arbeid for å få olympiske vinterleker til Oslo hadde nådd et klimaks.
Høyre på Stortinget satt på vippen i spørsmålet om staten skulle støtte OL. De færreste forventet at partiet skulle ødelegge drømmen til sine lokale partifeller i hovedstaden. Noe var imidlertid ikke som det skulle. Det avgjørende gruppemøtet hadde gått halvannen time på overtid.
På den påfølgende pressekonferansen gjorde parlamentarisk leder Trond Helleland kort prosess. På direkten hos NRK fikk daværende OL-sjef Grimsby beskjed om at det var over og ut for den olympiske drømmen. «Det er uvirkelig,» sa hun perpleks til programlederen.
– Det var veldig overraskende at Høyre skulle si nei. Jeg husker jeg satt der, og ble veldig opptatt av mine ansatte. Vi hadde jo vært sikre på at dette skulle gå bra, sier Eli Grimsby.
Planen var at folkene i OL-organisasjonen skulle på restaurant for å markere at statsgarantien endelig var i boks. I stedet skulle organisasjonen nå oppløses, og da ble det gravøl på Aker Brygge.
Deichmanske drama
Teknisk Ukeblad treffer den tidligere OL-sjefen på en kaffebar 400 meter unna de siste ukenes mest omtalte hull i bakken. Nok en gang er hun ferdig med å vente på at politikere skal bestemme seg.
Det har igjen vært leve eller ikke leve for et av hennes prosjekter – også denne gangen i milliardklassen. Men nå har det endt godt for Eli Grimsby, i hennes relativt nye jobb som direktør for det kommunale foretaket Kultur- og idrettsbygg i Oslo.
Dagen i forveien har det nye byrådet bestemt seg for å gå videre med å bygge hovedbiblioteket i Bjørvika, tross en stor kostnadssprekk før hun kom inn i prosjektet.
– Hvordan har den siste tiden vært?
– De siste 14 dagene har vært spennende. Byrådet ønsket en gjennomgang, og det har vært viktig for meg å gi dem et godt grunnlag for beslutningen. Det har vært en veldig intens periode for meg og mine ansatte, med lange kvelder og helger med mye arbeid, forteller Grimsby.
I et rivende tempo ble det utarbeidet to rapporter som drøftet ulike løsninger som kunne få ned kostnadene. Det handlet blant annet om å leie ut store deler av bygget til andre formål enn bibliotek.
– Dagen i går var en veldig viktig dag for oss, sier Grimsby fornøyd.
- Bruker gammel veitunnel: Dette kan bli Norges første innendørs skianlegg
Verre enn hun trodde
Den tidligere OL-sjefen har nå vært direktør for Kultur- og idrettsbygg siden april. Da Oslo kommune bestemte seg for å realisere idrettsanleggene som lå inne i OL-søknaden, fikk Grimsby jobben.
.png){kind=logo}
Hun har imidlertid måttet bruke ettermiddag og kvelder på prosjekter som ny ishockeyhall på Jordal Amfi og skianlegg på Grønmo. De første par månedene brukte hun mye dagen på anleggsbrakka til bygget som skal bli luksuriøse Bjørvikas folkelige alibi.
Før hun begynte i jobben, visste hun at bibliotekprosjektet var krevende, men ikke så krevende. Byggegropa hadde tidligere lekket mye og kostet mye penger i lang tid. Forholdet til entreprenøren var dessuten krevende.
I fanget fikk hun en konsulentrapport som varslet en overskridelse på over en halv milliard kroner.
– Det var betydelig i antall kroner og prosent. Men rapporten sa også at det var mulig å få ned kostnadene ved å gjøre noen grep, sier Grimsby.
Grepene har vært mange siden i vår.
- Høytsvevende basseng: 20 cm glass er alt som skiller svømmerne fra fritt fall
Byttet ut entreprenøren
Grimsby har «forenklet organisasjonen, strammet opp prosjektstyringen, tydeliggjort roller». Hun hevder det nå er «kortere vei» mellom henne og prosjektledelsen og byggeledelsen på bakken. Entreprenøren som skulle fundamentere bygget til fjell er erstattet med AF Gruppen.
– I et så krevende prosjekt er det ekstremt viktig å ha gode entreprenører og et samarbeid som fungerer også når det røyner på, sier hun.
Noe av det viktigste er å være åpen om eventuelle risikoer og utfordringer, ifølge Grimsby
– Jo tidligere, jo bedre, jo sikrere er vi på at vi klarer å løse utfordringene, sier hun.
– Hadde du blitt deprimert dersom byrådet hadde valgt å avslutte prosjektet?
– Jeg hadde nok blitt lei meg hvis det hadde skyldtes at jeg hadde gjort en dårlig jobb etter at jeg overtok i april. Det var det samme med OL-arbeidet. Hvis jeg og min organisasjon hadde fått en veldig dårlig tilbakemelding på jobben vi hadde gjort gjennom kvalitetssikringen til staten, hadde det gått inn på meg. Men vi fikk veldig gode tilbakemeldinger. Arbeidet står seg, og kommunen ønsker jo å gå videre med mange av prosjektene.
- Slår TRE verdensrekorder: Ny taubane til Tysklands høyeste topp slår TRE verdensrekorder
Bibilotekardatter
Hun har vært så lenge i ledende offentlige stillinger at hun «har det i ryggraden – det at politikerne beslutter».
– Sånn er det jo bare. Men jeg gleder meg veldig til å bygge Deichmanske. Jeg har nærmest vokst opp på et bibliotek, moren min var bibliotekar i Flekkefjord. Så jeg er veldig glad i bøker, og bygget er fantastisk arkitektonisk. Likevel er jeg mer opptatt av å levere til kost. Det er det som er lidenskapen min, sier hun.
– OL ble jo lagt til side, og nå var hovedbiblioteket i fare. Har du vært redd for at folk skulle tenke at «alt hun Eli Grimsby tar i, blir til gråstein»?
– At jeg sparer Oslo kommune for veldig mye penger, mener du? At det er bare å sette meg på prosjekter som man egentlig ikke vil skal bli noe av, spør Grimsby leende, før hun blir alvorlig:
– Nei, jeg ser ikke slik på det i det hele tatt. Da vi startet OL-arbeidet, var sjansen for å vinne veldig liten. Vi var derfor opptatt av å lage planer som Oslo kunne få nytte av selv om vi ikke skulle vinne. Men så ble jo situasjonen spesiell fordi så mange trakk seg. Og da ble jo Oslo en av de største favorittene.
- «Blue Abyss»: Dette skal bli verdens dypeste svømmebasseng
Ringen
Så var det dette med gifteringene – iallfall den ene av dem. Det skjedde i jobben hun hadde før hun ble OL-sjef i Oslo.
Deichmanske bibliotek blir nemlig ikke det første milliardprosjektet til Eli Grimsby i Bjørvika. Det kanskje viktigste byggverket i den nye bydelen ligger langt nede i grunnen – for folk flest kun synlig som et betongrør og et informasjonsskilt utstilt ved vannkanten på landsiden ved brua ut til Operaen.
Som direktør i vann- og avløpsetaten ledet Grimsby arbeidet med å bygge Midgardsormen. Det enorme avløpsanlegget betjener området i og rundt Bjørvika og har også hatt som mål å rense Akerselva slik at det går an å bade i sjøen utenfor Operaen.
Som vann- og avløpssjef i hovedstaden var Grimsby mye ute i felt, på pumpestasjonene og på renseanleggene. Hun kjente alle de ansatte, og tenker fortsatt tilbake på menneskene og produksjonsmiljøet i etaten. Men hun savner også noe annet.
– Hva skjedde egentlig med gifteringen?
– Det er flaut. Når man går i kloakken, skal man jo egentlig ha på seg hansker. Jeg er jo egentlig veldig skikkelig, og burde brukt hansker, men det hadde jeg altså ikke den dagen. Det var vinter og veldig kaldt. Så ringen skled av meg og rett ned i en åpen kloakkrenne og forsvant.
– Hva tenkte du da, fikk du lyst til å kaste deg etter den?
– Nei, jeg tenkte at det var bra vi hadde kjøpt så billige gifteringer. Jeg var egentlig mest opptatt av at jeg måtte få en ny ring raskest mulig. Jeg er ganske pragmatisk av meg både i jobb og privat.
Hun og ektemannen Lars hadde kjøpt ringene under sivilingeniørstudiene på NTH, og hadde bedt om å få de tynneste og billigste ringene hos gullsmeden. Siden har hun mistet nok en ring, men uten at hun vet hvor. Den tredje og foreløpig siste ringen er trangere og sitter bedre.
- Lover 80 prosent kortere byggetid: Vil bygge bolighus med «forvokste lego-klosser»
Uryddig hjemme
Tross tapet av ringer, har de to sivilingeniørene på Oslos østkant holdt sammen. De har to voksne døtre. Når Eli Grimsby tenker tilbake, innser hun at det kan være både fordeler og ulemper med å ha to hardtarbeidende teknologer som foreldre. Det fortelles om bilferier der mor og far plutselig kunne stoppe langs veien for å se nærmere på materialvalg og byggeteknikk på diverse konstruksjoner.
– Jeg tror de av og til ble litt preget av at vi var sivilingeniører. Det var en periode vi var spesielt opptatt av tak. Mannen min har jobbet både i Protan og Icopal. Jeg tror det var særlig en ferie i Frankrike der barna ble litt lei av tak, sier Grimsby og ler.
På den annen side hadde de realfagsinteresserte foreldrene høy aksept for at barna utførte diverse fysikk- og kjemieksperimenter fra Newton og Hakkespettboka i heimen.
– Vi hadde noen rosa merker i taket fordi vi hadde hatt noen småeksplosjoner da barna skulle blande stoffer, forteller hun.
Andre ingeniørprosjekter var en avansert taubane for kosedyr. Grimsby mener at det også handlet om at både hun og ektemannen elsket å jobbe.
– Begge jobbet fullt, og vi hadde det ikke alltid så ryddig og rent hjemme. Et merke i taket eller to gjorde ikke så stor forskjell. Det gjorde at barna hadde stor frihet til å eksperimentere og bruke hjemmet. Dette er egentlig en fordel som folk bør utnytte mer. Da har de virkelig en god unnskyldning for ikke å rydde noe særlig. Det er lett å forklare at man ikke kan rekke alt når man jobber mye, konkluderer Grimsby.
Det blir neppe mye mer tid til å rydde i heimen fremover heller, når hovedbiblioteket nå skal opp innen 2019. •
- Kunne du bodd her? Dette huset kostet 200.000 kroner å bygge
