På julebordet i Justervesenet i 2016 møtte Elin Stillingen opp som seg selv. Fram til da hadde hun kommet på jobb som mann, men den kvelden kom hun i en blå, kort kjole fra Hennes & Mauritz og var Elin.
Og det gikk helt fint.
– Jeg bare møtte opp på julebordet som meg selv og fortalte hvem jeg var. Det gikk veldig bra, sier Stillingen.
Sjefen og hovedverneombudet var de eneste som hadde fått beskjed på forhånd.
– Litt sånn hakeslepp var det jo. Men folk var veldig glade for at jeg kom ut. Så jeg tror innerst inne at folk er glade for at de jobber i en etat der folk støtter hverandre, sier Stillingen.
Hun tror det også handler om at det blir litt romsligere og plass til alle på arbeidsplassen.
Stillingen jobber med IKT og arkiv i Justervesenet. Hun er utdannet bibliotekar, og har vært medlem i Nito i 11 år. Hun er Nito-tillitsvalgt og nestleder i bedriftsgruppa i Justervesenet, og sitter i styret i tillegg til å drive med lønnsforhandlinger.
Nito-medlemmene i Justervesenet er ofte ingeniører, og noen med teknisk fagskole og lang erfaring, som jobber i tilsynsavdelingen, mens noen jobber på laboratoriene. Menn er i flertall blant de rundt 100 ansatte.
Vanskeligst å være trans
Helt ferske tall fra Barne-, ungdoms- og familiedepartementet viser at transpersoner er den gruppen som har det dårligst på jobben.
Blant annet har denne gruppen opplevd flere negative kommentarer knyttet til sin identitet som LHBT-person.
Både binære og ikkebinære transpersoner hadde erfart mer trakassering på arbeidsplass
og studiested enn cispersonene), både fra arbeidsgiver, kolleger og
brukere/klienter/pasienter/kunder, ifølge Bufdirs undersøkelse.
Homofile menn og til dels lesbiske kvinner rapporterte om mindre trakassering på
arbeidsplassen enn heterofile kvinner og menn.
Transpersoner hadde også observert mer negativitet mot skeive på arbeidsplassen.
Elin Stillingen har vært aktiv i Forbundet for transpersoner i 25 år, og har mange kontakter i miljøet. Hun er ikke overrasket over at transpersoner kommer dårligst ut i undersøkelsen.
.png){kind=logo}
– Det kunne jeg gjettet på forhånd, sier Stillingen.
– Jeg vet om flere som på en måte har blitt mobbet vekk fra arbeidsplassen etter at de kom ut, sier Stillingen.
Hun forteller at mange også opplever det som veldig ubehagelig at kolleger bruker feil navn og ikke vil forholde seg til endringen som har skjedd.
Fikk tenkepause under koronanedstenging
Etter fire år med å veksle på å være mann og kvinne, bestemte Stillingen seg for at det var riktig å bare være kvinne.
– Jeg forsøkte å leve som en ikke-binær transperson i flere år. At jeg både hadde et mannlig uttrykk og et kvinnelig uttrykk, men det var ikke nok. Jeg er kvinne hele tiden, sier Stillingen.
Ved koronanedstengingen i mars 2020 fikk Stillingen god tid til å tenke. Hun hadde nettopp blitt separert og satt alene i et hus som ligger litt for seg selv i bygda Gansdalen i Lillestrøm kommune. Der var hun alene i flere uker mens samfunnet var stengt ned.
– Jeg fikk tid til å tenke gjennom ting, og tid til å være meg selv, sier Stillingen.
Frem til det hadde hun kommet på jobb som mann de aller fleste arbeidsdager, og i kvinneklær en dag i uka eller to. Etter tenkeperioden kom hun som bare kvinne.
Og på jobben fortsatte hun på en uproblematisk måte med å rett og slett gjøre jobben sin.
– Folk forholder seg til meg på en fin måte uansett. Har de trøbbel innenfor det jeg jobber med, så ringer de og vet at jeg fikser det. Det er ingenting som er endret i den gata. Det er det viktigste, sier Stillingen.
For hennes egen del har endringen til kvinne på heltid gjort henne til en bedre kollega, mener hun.
– Poenget er at jeg er happy hele tiden nå, og det tror jeg hjelper i alt jeg gjør. Enten det er jobben som tillitsvalgt, småprat i gangen eller i lunsjen, sier Stillingen.
Hun blir ny Statnett-sjef
Statistikk er ikke fasiten
Stillingen understreker at selv om statistikken viser at mange får problemer når de kommer ut, er det ikke er sånn at det må gå dårlig. Det går for eksempel an å være skeiv på bygda og komme ut av skapet uten å miste venner.
Hvis hun skal gi noen råd til folk som er i et eller annet LHBT-skap på jobben, så er det at Likestillings- og diskrimineringsloven som kom i 2014 gir beskyttelse både mot usaklig oppsigelse, diskriminering og trakassering.
– Jeg hadde aldri turt å komme ut uten at den loven hadde vært på plass. Jeg fryktet det litt på grunn av andres negative erfaringer, sier Stillingen.
Flere gjør som henne, og gjør en stor entré når hele jobben er samlet. Uansett hvordan det skjer, mener hun det er viktig å snakke med både leder, verneombud og tillitsvalgt på forhånd.
– Ikke si at du lurer på om det er greit å komme ut på arbeidsplassen. Bare gå til lederen for å informere. «Jeg kommer til å komme ut av skapet da og da.» Gi lederen tillit og tid til å takle det, anbefaler hun.
At verneombud og tillitsvalgt informeres i tillegg, handler om at det kan være fint å ha snakket direkte med flere på forhånd.
– Det blir jo en del snakk. Å si noe annet blir feil. Da kan du jo på en måte ha et par personer som du har snakket med selv og som ligger i forkant av de andre ansatte. Det kan være bra, sier Stilingen.
Lettere å komme ut av skapet med kompetanse
Hennes erfaring er at hos dem som ikke har det greit på jobben blir situasjonen verst der lederen er en del av problemet.
– I bunnen ligger ofte en skuffelse over at kollegene ikke klarer å forholde seg til dem som de er, sier Stillingen.
Hennes inntrykk er imidlertid at folk med typiske Nito-yrker har det greiere enn folk som for eksempel jobber i en bedrift med mange ufaglærte.
– Det å ha kompetanse i seg selv gjør deg verdifull på en måte som også andre med samme kompetanse forstår. Da spiller det ingen rolle. Bare gjør jobben din.
Hun har opplevd at en transkvinne i et oljeselskap ble møtt av ledelsen med akkurat samme løsningsorienterte holdning som andre med personlige ting som måtte følges opp på ulike vis.
– Jeg har opplevd at Nito-medlemmer jobber steder der ledelsen ikke bryr seg om hvem som sitter der og gjør en super jobb, sier Stillingen.
Men hun har også snakket med folk som slutter i jobben, og folk som faller helt ut av arbeidslivet etter at de har stått fram. Som en transkvinne som ikke fikk ta fri til å få helsehjelpen hun trengte.
Arbeidsplassen må ha plass til LGBT
Hennes erfaring er at det ikke handler om personen som kommer ut av skapet, men arbeidsplassen det skjer på.
– På arbeidsplasser der det ikke går greit å komme ut av skapet, er det noe annet som også er galt, sier hun.
Hun har stor forståelse for at det ikke er lett for alle å hoppe ut av skapet, selv om det var positivt for henne.
– Jeg har ikke bare hatt det greit gjennom livet, og jeg setter veldig pris på at ting har falt på plass, men det hjelper å ha kjeftamentet i orden, sier hun.
– Jeg er veldig heldig. Og nå er jeg snart 50 år og gidder ikke kaste bort resten av livet.
Gard (22) kom inn på det vanskeligste teknologistudiet
