Skaperne av katastrofefilm «Bølgen» overdriver ikke når de visualiserer tsunamien som vil oppstå dersom fjellpartiet Åkneset i Stranda kommune faller i fjorden.
Flodbølgene etter de virkelige skredene i Tafjord og Loen i henholdsvis 1934 og 1936 var 62 meter og 73 meter høye nær rasstedet.
I en artikkel i Teknisk Ukeblad etter katastrofen fortelles det hvordan bølgen i Tafjord skyllet rundt ni kilometer av sted i mellom 4 og 34 meters høyde.
Les også: Vet du om du bor farlig?
Gjennomgangstonen er at katastrofen ikke er til å unngå. Riktignok vil folk bli varslet langt tidligere enn i den nevnte spillefilmen, og de fleste vil trolig ta evakueringsordren på alvor.
Bølgen vil rasere infrastruktur og bygninger langs fjorden i et stort område. Det som ikke er så sikkert, er imidlertid at det enorme skredet er «uunngåelig».
Helt siden de tragiske fjellskredene på 30-tallet har ekspertene diskutert en metode som kan hindre katastrofen. Sammenhengen mellom vann og økte bevegelser i fjellpartiene har lenge vært ganske åpenbar. Artikkelen i Teknisk Ukeblad viser at man allerede for over 70 år siden snakket om viktigheten av å lede vannet vekk fra de truende fjellpartiene.
Les også: Slik vil kineserne bygge den gigantiske Nicaragua-kanalen
Suksess i Canada
I slutten av denne måneden kommer geologiingeniøren Thomas Stewart fra kraftselskapet BC Hydro vest i Canada til Åkneskonferansen for å redegjøre for hvordan de har stabilisert tre store fjellpartier som truet selskapets infrastruktur.
– Drenering av berget har vist seg ekstremt effektiv i stabiliseringen av tre store fjellpartier her i British Colombia. De har effektivt redusert all bevegelse, forteller Stewart til Teknisk Ukeblad i en kort kommentar på vei inn i helikopteret som skal bringe den travle skredeksperten ut til undersøkelser av andre potensielle skredområder i den kanadiske villmarka.
Oppskriften er forholdsvis enkel. Høyt grunnvannsnivå i ustabile fjellpartier har vist seg å fungere som «glider» for de ustabile fjellpartiene. Ved hjelp av dreneringstunneler inne i fjellet vil friksjonen bli større, og stabiliteten bedre.
Erfaringen fra Canada viser at det bare skal små forbedringer til av den såkalte sikkerhetsfaktoren for å redusere bevegelsene.
Les også: Gigantskipene strømmer gjennom Suez-kanalen
Fysisk sikring det beste
Dersom Åknesfjellet raser ut, vil det trolig bli en av Europas verste naturkatastrofer. Et enormt fjellskred vil føre til store flodbølger som vil true inntil 10 kommuner i regionen.
På grunn av de store volumene er fysiske sikringstiltak vanskelig å gjennomføre. Det er derfor implementert et omfattende beredskapssystem basert på overvåking og varsling.
Dersom det er mulig med fysiske sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for et stort skred til et minimum, vil dette vært det beste, skriver geolog Lars Harald Blikra i rapporten «Evaluering av drenering som risikoreduserende tiltak ved Åknes».
Rapporten nevner nedsprenging av det ustabile fjellpartiet, støttetiltak i fronten av ustabilt område, avstengning og oppfylling av fjorden som mulige tiltak. Konklusjonen er likevel at drenering er det eneste reelle alternativet.
Les også: 60.000 bor i kvikkleireområder i Norge
Usikkerhet
Seksjonssjef Lars Harald Blikra i fjellskredovervåkingen i NVE forteller at man hittil har konsentrert seg mest om å få på plass en god overvåking, for å sikre liv og helse. Mandatet til fjellovervåkingen har ikke vært å sikre selve fjellet.
Selv om dreneringen har vist seg svært effektiv i Canada, er det usikkert om drenering vil virke etter intensjonen i Åkneset. De mest aktive bevegelsene ser ut til å foregå over den målte grunnvannsstanden, sier rapporten til geolog Blikra.
– Det trengs flere undersøkelser på forhånd om hvordan vannet står i fjellet, sier Blikra.
Et fjellskred langs de øvre glidesonene vil kunne svekke stabiliteten dypere ned i fjellet, så tapping av grunnvann kan likevel være viktig for å unngå de verste scenarioene. I rapporten fra 2012 konkluderes det med at det trengs enda flere borehull med instrumentering for å gi et godt svar på dette.
Les også: Dette skal bli verdens dypeste svømmebasseng
Opp mot 500 millioner
Et av de viktigste bidragene i diskusjonen om drenering som mulig tiltak kom fra daværende ingeniørgeologistudent Bjørnar Moen i 2008. I en masteroppgave presenterte han flere alternativer for dreneringstunneler og drenerende borehull. Han konkluderte med at tiltaket var praktisk og økonomisk mulig.
Det siste årets økte interesse for de ustabile fjellpartiene har gjort at han er intervjuet både i Sunnmørsposten og Romsdals budstikke om funnene i den gamle oppgaven.
Moen lanserte i sin tid tre alternativer med tunneler på 3 til 4,4 kilometer, med flere borehull med en total samlet lengde på 6,4 til 15,8 kilometer. Dette skulle ifølge oppgaven koste mellom 100 og 200 millioner kroner.
I dag anslår man denne summen til å være en del høyere, og kanskje opp mot 500 millioner kroner. I tillegg vil det komme årlige vedlikeholdskostnader.
– Jeg mener at et dreneringsprosjekt vil være meget rimelig i forhold til kostnadene med et skred og en evakuering, sier ingeniørgeolog Bjørnar Moen i dag.
Sjefsingeniør: Sjefingeniør: – Norge i ferd med å gå tom for god grus og pukk
Etterlyser drenerings-prosjekt
Moen mener at sentrale fagpersoner i fjellovervåkningen har vært i overkant opptatt av overvåkning og varsling som eneste alternativ for Åkneset.
– De har sett på dette som eneste løsning, og ment at drenering blir vederstyggelig dyrt. Det mener jeg er helt feil, sier Moen.
Han er nå ansatt i AF-gruppen, og bygger i disse dager et nytt vannkraftverk i Odda for Statkraft.
– Både tunneler og grunnvannsbrønner er konvensjonell og kjent teknologi. Prisene er lave for slik boring, påpeker han.
Moen etterlyser uansett viljen til å gjennomføre et forprosjekt der man prøver å komme frem til en realistisk pris.
Flyr under 500 meters høyde: Les også: Fly på under 500 meters høyde kartlegger kysten med grønn laser
Mulig risiko
En eventuell utredning må også gi svar på om tunnelene kan gjøre vondt verre. Rystelsene i forbindelse med byggingen av tunnelene, skal ifølge Blikra ikke være et problem. Det viser seg at slike rystelser forsvinner raskt etter noen få titalls meter.
Spørsmålet er heller om det kan oppstå uventede hendelser som følge av at man drenerer fjellet. En utredning må avklare at vannet ikke tar veier som minsker stabiliteten.
– En ting er å håndtere naturen og farene ved den. Men når man skal gjøre menneskelige inngrep som dette, kan man ikke gjøre feil, sier Blikra.
En utredning vil bli ganske omfattende. Overvåkningen av fjellpartiet Downie Slide i forkant av dreneringen var massiv. Her ble det installert 121 piezometre til å måle grunnvannstrykket, 18 inklinometre (vinkelmålere), 24 ekstensometre og 45 punkter for overvåking av bevegelse i overflaten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Geologer: Geologer frykter at ny bybanetrasé vil senke Bryggen i Bergen
Kommune-press
Tafjord Kraft og Stranda kommune er blant dem som presser på for å gjennomføre utredningen som vil koste rundt 50 millioner kroner.
For kommunen og kraftselskapet vil en eventuell tsunami få katastrofale følger. Kostnadene med en evakuering og ødeleggelsene av en flodbølge vil være svært store. En flodbølge vil også ramme kraftproduksjon og kraftnettet. Alf Reistad er engasjert av Tafjord Kraft, og mener en utredning er billig når man ser på følgene.
– En slik utredning vil koste omtrent det samme som budsjettet til den nye katastrofefilmen «Bølgen», påpeker Reistad.
Kraftselskapet og kommunen ber nå om en ekstrabevilgning på det kommende statsbudsjettet, slik at utredningen kan bli en realitet.
Les også: Slik prøver geologene å tidfeste skredet i «Mannen»
Evakuerer 10.000 personer
Reistad viser til hvordan bevegelsen i fjellpartiet Mannen i fjor høst fikk stor medieoppmerksomhet.
– Størrelse og konsekvenser er i realiteten svært små i forhold til mulig ras fra Åkneset, påpeker Reistad.
Mannen kan komme opp i 120.000 m3, med behov for evakuering av 14 personer og 400 sauer. Raser Åkneset, kan dette raset bli rundt 500 ganger så stort – og utløse en tsunami som vil kunne slå 85 meter opp gjennom fjellsidene.
– Evakueringen vil omfatte rundt 10.000 personer. Nærmest all infrastruktur på og rundt fjorden vil bli berørt. Produksjonsbedrifter og all annen aktivitet, inkludert turisme, jordbruk, helseinstitusjoner og skoler må innstilles, sier han.
Grunnen sprekker under dem: Grunnen sprekker under dem: Nå flytter de hele byen
Fiksjon nær fakta
Teamet bak katastrofefilmen Bølgen har fått hjelp av ledende skredeksperter under planleggingen. Tsunamiene i Loen og Tafjord på 30-tallet er ikke ulike den brutale veggen av vann som filmskaperne har visualisert i «Bølgen». Men det er forskjeller.
– De virkelige ekspertene tror de kan forutsi et skred flere uker eller måneder i forveien. Det hadde ikke blitt en spennende actionfilm, så vi har tatt oss friheter, sier regissør Roar Uthaug til Teknisk Ukeblad.
I filmen har folk ti minutter fra fjellskredet går til de må komme seg 80 meter opp i høyden. Også i filmen får geologen signaler om at katastrofen er på vei.
Les også: Bjørvika synker
NVE og NGI bidro
– Kristoffer Joner spiller en geolog som får en ekkel følelse av at noe er i gjære. Men han klarer ikke helt å bevise det godt nok til å begynne med, sier regissøren.
Filmen tar ikke for seg forebyggende tiltak, men geologene jobber med geofoner og andre instrumenter som brukes i den virkelige overvåkningen. Både NVE og NGI har bidratt til å gjøre filmen mest mulig realistisk.
– Jeg ble positivt overrasket og imponert over at de ønsket å gjøre flodbølgescenene så realistiske som mulig, forteller Carl B. Harbitz, som er teknisk ekspert ved NGI og professor II på avdeling for bølgemekanikk ved UiO i en pressemelding.
Den virkelige bølgen er imidlertid ikke helt som i filmen. Den vil være lang og slak på vei innover eller utover langs fjorden. Så bygger den seg opp der fjorden blir smalere og grunnere, og det vil være områdene ved enden av fjorden det går verst ut over.
Les også: Krever millionerstatning etter omfattende skader på Oslo S
