0601051436.jpg)
Rundt 60 prosent av de ansatte ved Fesil i Mo i Rana kan nå gå tilbake på jobb, men det er usikkert når de øvrige ansatte kommer tilbake, hvis de i det hele tatt får muligheten.
Ferrosilisumverket sliter med et tøft marked, sterk kronekurs og ikke minst svært høye kraftpriser. Det er av hensyn til kunderelasjonene at produksjonen nå gjenopptas.
– Leveringsikkerhet er selvfølgelig svært viktig for kundene våre. Det ville vært dødsstøtet hvis vi var leveringsudyktige, sier Helge Stanghelle, direktør i Fesil ASA.
En er nok
Bare en ovn startes opp, det er foreløpig nok.
- Den har tilstrekkelig kapasitet i forhold til dagens marked med høyt tilbud og lav etterspørsel. Vi er i en ekstrem konkurransesituasjon, sier han.
Det har vært et dramatisk prisfall på ferrosilisium på grunn av de enorme volumene som blir produsert i Russland og Kina. Disse landene langt lavere produksjonskostnader og miljøstandarder enn i Europa.
Store utfordringer
Stanghelle er en av dem som står i spissen for industriens arbeid for å løse kraftprisproblematikken.
Han mener det er unødvendig at norsk industri blir utkonkurrert på grunn av høye kraftpriser.
– Hvis norsk kraftintensiv industri skal overleve på lang sikt, trenger vi både en aktiv industripolitikk og en aktiv energipolitikk. Så langt har vi ikke hatt noen av delene. Vi må få et eget industrikraftregime, og vi må etablere ny kraftproduksjon i landet. Det er direkte skammelig og flaut at vi i energilandet Norge er avhengig av import av kraft i normale vannår, sier han.
Kjernekraft
Stanghelle er ikke skuggeredd og vil ha debatt om atomkraft .
– Det norske standpunktet til atomkraft som ble tatt for rundt 30 år siden har blitt et dogme. Det er ikke sikkert standpunktet er feil, men temaet er så viktig at det hele tiden må føres en aktiv og levende debatt rundt det, sier han.
Svært få tør å debattere denne saken fordi den er blitt dogmatisert, mener han.
Det bygges i dag 23 nye reaktorer rundt omkring i verden, og atomkraft er på sterk frammarsj i mange land i Europa.
- Atomkraftteknologien er kommet på et helt annet nivå enn tidligere, og det har blitt gjort kvantesprang når det gjelder sikkerhet. I tillegg har CO 2-utslippsreduksjon blitt svært viktig for mange, noe som også bør gjøre atomkraft interessant på grunn av null utslipp.
Må følge resten av Europa
Ifølge Stanghelle vil ikke kraftintensiv industri overleve uten et eget industrikraftregime. Han er optimistisk når det gjelder muligheten for å finne løsninger i henhold til EU-regelverket, siden hele EU er berørt av problemet.
EU har erkjent at kraftmarkedet ikke fungerer etter hensikten, og at prøvehandelen med klimakvoter har forverret vilkårene for industrien dramatisk.
Den nye regjeringen gir grunn til optimisme, ifølge Stanghelle.
– Norsk industri er i god dialog med regjeringen. Det er ikke lenge siden regjeringsskiftet, men arbeidet er i gang, og regjeringen sender positive signaler.
Direktøren fnyser av kritikerne som sier at industrien ber om subsidier.
– Industrien ber ikke om subsidiert kraft, vi ber om at våre vannkraftressurser skal sikre langsiktig verdiskaping. Dette er snakk om en fornuftig forvaltning av nasjonalformuen. Dessuten ble vannkraftverkene i Norge finansiert av industrikraftkontraktene, sier han.
Hindrer nyinvesteringer
Stanghelle understreker at den nåværende uforutsigbarheten hindrer nyinvesteringer.
– Investeringene har stoppet opp fullstendig. Vår investering på 100 millioner for to og et halvt år siden er antagelig den siste store investeringen som er gjort i denne bransjen. Hvis det ikke gjøres noe snart, kan den høyteknologiske fastlandsindustrien bli faset ut. Norge er sårbart, og vi kan ikke opprettholde teknologi- og velstandsnivået med en industri som består av noen oljeplattformer ute i havet.
