Smart bruk av gamle fysikklover klistrer det 59 meter høye oljelastefartøyet fast under tankskipets bunn.
Remoras rare, egenutviklede fartøy fjerner behovet for shuttletankere, lastebøyer og subsea rørsystemer. Konvensjonelle tankskip kan koble seg rett til tankene på produksjonsskipet. Behovet for land- og offshoreterminaler til omlasting blir eliminert. Ei heller er det behov for slepebåter eller tunge ankringssystemer.
Løsningen forenkler oljens ferd fra flytende produksjonsenheter til markedet. Innsparingene blir betydelige. Ikke så rart da, at det er stor interesse for nyutviklingen.
Les også: Flytende oljekai testet
Gigantisk kyss
For godt til å være sant? Det spørsmålet stilte også Teknisk Ukeblad og ba om en gjennomgang av konseptet. Remoras tekniske sjef, Geir Ove Saltvedt, viser oss modellen på OTC i Houston. Det forklarer hvor enkelt og smart konseptet er løst.
Basisen på fartøyet er en 27 x 27 x 6 meter undersjøisk pongtong, som en gigantisk kakeeske.
Den manøvreres av tre underhengende thrustere, som henter sine til sammen 10 500 hk fra motorer montert inni pongtongen. Under pongtongen henger det en kjøl med ballast på 2100 tonn.
Haiens følgefisk
Oversiden av pongtongen er flat, har fire teflonbelagte støtfangere og seks gummierte soner. Rundt de gummierte sonene er det tetningslister. Det er ballasten som regulerer dybden på fartøyet, slik at fartøyet kan posisjonere pongtongen under tankskip med varierende dybde.
Når fartøyet heves, vil pongtongens fire teflonbelagte støtplater først berøre bunnen av tankskipet.
– Ettersom oppdriften økes, trykkes støtfangerne ned i pongtongen, slik at tetningslistene lukker de seks gummierte vakuumsonene. Disse sonene tømmes så for vann, noe som skaper vakuum – og pongtongen suger seg fast til skipsbunnen, forklarer Saltvedt.
Friksjonskraften er da på hele 3000 tonn (30 000 kN) – som et gigantisk kyss med seks sett lepper. Så har da også selskapet tatt sitt navn etter fisken remora, som suger seg fast under haiens buk.
Se bildeserie av Remoras HiLoad før sjøsetting
Dynamisk posisjonering
Når pongtongen har sugd seg fast under skroget, har tankskipet fått tre thrustere.
HiLoad DP fungerer dermed som posisjoneringssystem for tankskipet, som verken trenger slepebåt eller bruk av eget maskineri.
To tårn
Fartøyet har, naturlig nok, også behov for et overbygg. Derfor de to tårnene opp fra den undersjøiske pongtongen.
På toppen av det ene tårnet er styrehuset med rom for mannskap på fire (per skift). Mellom tårnene er trommelen med slange som kobles til tankskipet. Begge tårnene har teflonbelagte støtfangere for å dempe kontakten mot skipssiden.
Tross høye tårn, har fartøyet ubåtens oppdriftsegenskaper: oppdriftspunktet ligger over tyngdepunktet. Dermed er farkosten også svært stabil i krevende vær.
Når HiLoad DP har sugd seg fast til skipsbunnen, kobler den egen slange til tankskipet – deretter fisker den opp og kobler til slangen fra produksjonsskipet. Pumpene på produksjonsskipet tømmer sine tanker direkte over i et konvensjonelt tankskip. Mens jobben pågår, jobber HiLoad DP som tankskipets posisjoneringssystem og sørger for trygg og riktig avstand mellom tankskip og produksjonsfartøy.
Ingen sugemerker
Når lastingen er fullført, slipper HiLoad slangen til produksjonsfartøyet, ruller inn egen slange koblet til tankskipet, flytter tankskipet vekk fra produksjonsskipet, letter på vakuumtrykket i sugeflatene, pumper vann inn i ballasttankene slik at fartøyet senker seg, frigjør seg fra tankskipet og trekker seg bort. Det hele tar bare noen minutter, så er fartøyet klar til neste jobb.
Tankrederiene har lurt på om nærkontakten mellom HiLoaden og skipene medfører slitasje eller spesielle tiltak på tankskipet. Gjentagende tester i 2011 viste at det verken ble «sugemerker eller noen form for kyssesyke». Ei heller er det behov for modifikasjoner på de av verdens 2200 tankskip som ønsker å benytte løsningen.
– Det eneste er at det kommer en mann om bord i tankskipet med to «pinner» med målesystemer. De er referansepunktene for HiLoaden når den skal legge til skipet, forklarer Saltvedt.
Til Brasil
Det er foreløpig kun bygget en HiLoad DP. Utvikling og bygging har kostet 1,2 milliarder.
Remora vil ikke bekrefte hvor den førstefødte skal i jobb, men det gis ikke ekstrapoeng for å tippe at det kan bli i det brasilianske markedet. Interessen for konseptet skal være høy, og Remora er klare for å bygge flere. Men først skal oppdragsgiver og penger på plass .
Det vil nok likevel ikke gå lenge før vi får bekreftelsen på om Remoras smarte løsning også skaper sug i markedet.
Les mer om HiLoad – fra idé til første vanntest:
Vetco bygger nytt lastekonsept
Oljelasting blir enklere offshore
