Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) feirer sitt 100 års-jubileum denne uken. Denne institusjonens historie er preget av ”turbulens og tankekraft” som også er blitt den karakteristiske tittelen på et imponerende bokverk om NTNUs historie, skrevet av Thomas Brandt og Ola Nordal.
Den historiske turbulens handler i stor grad om at det i perioder er blitt kritisert at Norges fremste tekniske utdanning skal ligge i Trondheim. Mange ville ha høyskolen til Kristiania mot slutten av 1800-tallet, men Stortinget vedtok i 1900 at den skulle ligge i Trondheim, kanskje mest takket være det høye nivået ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt.
Etter krigen der professorer og studenter på NTH spilte en viktig rolle i motstandskampen, oppsto det ny diskusjon om lokaliseringen. Krigen hadde vist at teknisk utdanning var viktig for industriell vekst og Forsvarets forskningsinstitutt ble etablert på Kjeller. Norge fikk eget forskningsråd og et Sentralinstitutt for industriell forskning ble opprettet i Oslo.
Professorene ved NTH samlet seg for første gang til kamp for egen arbeidsplass, men måtte akseptere opprettelsen av en ny institusjon i Trondheim, Stiftelsen for industriell og teknisk forskning – SINTEF. Samspillet mellom disse institusjonene har vært helt essensielt for utviklingen av moderne norsk næringsliv.
NTH-miljøet kjempet også for å beholde sin selvstendighet på 90-tallet da Gudmund Hernes var arkitekten bak den nye universitetsloven og etableringen av NTNU, en krevende integrasjon av de tekniske fagmiljøene på Gløshaugen og det allmennvitenskapelige miljøet på Dragvoll.
Men det er tankekraft som først og fremst preger NTNUs historie. Fremragende ingeniører har hvert eneste tiår stått for milepæler i forskning. Vi kan nevne arkitekten Andreas Bugge som bygde forsøkshus på 1920-tallet for å studere isolasjon, bygningsmaterialer og konstruksjon av bolighus.
Gudmund Sundby var en av mange med industrierfaring som gikk til professorat. Han kom fra Kværner og bygde opp Vannkraftlaboratoriet. Eller studenten Vebjørn Tandberg som ble fadder til en rekke elektronikkbedrifter.
Norge hadde aldri blitt ledende på teknologiutvikling innen olje og gass uten ingeniører fra Gløshaugen. Slik har også NTH og universitetet i Trondheim bidratt mer enn noen andre utdanningsinstitusjoner til norsk velstandsutvikling.
Da NTH ble etablert, var det én kvinnelig student og hun sluttet etter første semester. 100 år seinere er det i realiteten full likestilling.
Selv er jeg ikke ingeniør. Derfor er jeg ikke blant de 33640 nordmenn som går rundt med en ring i stål og gull, selve symbolet på at man er blitt sivilingeniør. Men jeg kan forstå at de bærer den med stolthet.
