– Den verste konsekvensen er at firmaene og markedet ikke får kjennskap til oppdrag de faktisk kunne gitt tilbud på, opplyser kommunikasjonssjef Trond Cornelius Brekke i Rådgivende ingeniørers forening (RIF) til TU Bygg.
Nasjonal terskelverdi ble 1. januar 2017 justert opp fra 500.000 kroner til 1,1 millioner i samsvar med EØS-terskelverdien. I april i år meddelte Nærings- og fiskeridepartementet at de justerer opp samtlige terskelverdier for offentlige anskaffelser ytterligere – til 1,3 millioner (se faktasak lenger ned).
Nylig mottok departementet et opprop fra de største organisasjonene i bygge- og anleggsbransjen. De kjøper på ingen måte denne forklaringen, som ble gitt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for to måneder siden:
– Dette er en praktisk justering i tråd med regjeringens mål om et oversiktlig system der aktørene har så få terskelverdier som mulig å forholde seg til, uttalte næringsministeren.
Hovedbegrunnelsen for økningen var å justere verdiene i samsvar med EØS-terskelverdiene.
– Det er viktig at vi forholder oss til de nye terskelverdiene i EØS, derfor var det naturlig å justere de nasjonale verdiene da EØS-verdiene ble justert, sier statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet til TU Bygg.
Uten høring?
I et opprop koordinert av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), advarer de største foreningene i bygg- og anleggsnæringen mot de økte terskelverdiene. I oppropet pekes det på at under terskelverdiene fastsatt av EU, står Norge fritt til selv å bestemme om vi skal ha nasjonale terskelverdier. Ett eksempel på det er kunngjøringsplikten.
Foreningene er også kritiske til hvordan den seneste økningen har foregått.
– Denne siste økningen skjedde uten høringsrunde, og, så vidt vi er kjent med, uten kontakt med leverandørmarkedet, uttaler adm. direktør Jon Sandnes i Byggenæringens landsforening (BNL) i brevet sendt til Nærings- og fiskeridepartementet.
Julie Brodtkorb fra Maskinentreprenørenes Forening (MEF) er bekymret for at endringene på lang sikt vil innvirke negativt på leverandørenes markedstilgang. Den tidligere stabssjefen til Erna Solberg mener departementet burde ha ventet med økningen til de hadde bedre kunnskap om hvordan anskaffelser under de nasjonale terskelverdiene praktiseres.
– Det er behov for mer informasjon om hvor ofte det kunngjøres frivillig, hvilke kontraktstyper dette gjelder og hvordan endringer i terskelverdiene påvirker markedet for små og mellomstore bedrifter, kommenterer Brodtkorp.
Høye kostnader
– Vi lytter alltid til innspill fra bransjeforeninger og forstår at dette er en omlegging for bransjen. Men vi ønsket et oversiktlig system der vi knyttet de nasjonale terskelverdiene opp til verdiene i EØS. En utfordring var at vi hadde blant de høyeste kostnadene i Europa for å gjennomføre offentlige anbudsrunder. Det kan koste nesten en halv million kroner å gjennomføre en offentlig anskaffelse, sier Thue til kritikken fra foreningene.
Mangel på kjennskap er en av innvendingene fra bransjeforeningene til de nye reglene.
– Det viktigste er at firmaene og markedet ikke får kjennskap til oppdrag de faktisk kunne gitt tilbud på, opplyser kommunikasjonssjef Trond Cornelius Brekke i RIF til TU Bygg om hva som er verst med de økte terskelverdiene for bekjentgjøring av nye oppdrag.
I det nevnte brevet departementet vurdere endringen i veilederen for å sikre tilstrekkelig konkurranse. Her bør det klart fremgå at frivillig kunngjøring normalt alltid bør benyttes ved større anskaffelser innenfor den nasjonale terskelverdien. Ifølge foreningene bør denne kunngjøringen eksempelvis gjelde for anbud over 750.000 kroner, eksklusive moms.
Evaluering
Videre mener de store aktørene i bygg- og anleggsbransjen at regjeringen må begynne et arbeid for å evaluere virkningene av økningen av de nasjonale terskelverdiene. Dette gjelder særlig om anskaffelsene utsettes for tilstrekkelig konkurranse og virkningene det har på markedet for små og mellomstore bedrifter.
– Vi tar foreningenes innspill på alvor og er opptatt av at de små og mellomstore bedriftene får delta i dette markedet. Men det er viktig å følge de grunnleggende prinsippene for konkurranse og forsvarlige prosesser, uavhengig av terskelverdiene. Det er ikke fritt frem for offentlige oppdragsgivere, og det offentlige har også et ansvar for å sørge for at konkurransen i markedet fungerer, slik at prisene holdes nede og kvaliteten oppe, kommenterer Thue.
– Så selv med de innsigelsene departement har fått, står dere ved de nye grensene?
– Regjeringen har ingen planer om å endre verdiene nå, selv om jeg har forståelse for at mange i bransjen etterspør en endring. Det er viktig og naturlig å evaluere regelverket etter en stund når vi ser hvordan de nye terskelverdiene fungerer. Hovedgrepet med å følge EØS-verdiene kom 1. januar 2017, så de har ikke vart i mer enn halvannet år, svarer Thue.
