For denne aksjeposten fikk selskapet inn pK kroner som ble lagt til totalverdien. Verdien av selskapet økte dermed til (1+p)K kroner, samtidig som den opprinnelige eieren nå bare kontrollerte (1-p) deler av verdien.
Nå sitter den opprinnelige eieren med (1-p)(1+p)K=(1-p2)K i verdier etter aksjesalget, mens de nye eierne til sammen eier p(1+p)K=(p+p2)K selv om de bare betalte inn pK kroner. Transaksjonen har med andre ord “tatt” p2K kroner fra den opprinnelige eieren og “gitt” det samme beløp vederlagsfritt til de nye aksjonærene. Some deal!
Private selskaper må selvfølgelig kunne selge parter på denne måten uten at det vedkommer noen andre, og i praksis er aksjeverdien for de nye eierne sikkert beregnet slik at det tar hensyn til den effekten som er beskrevet ovenfor.
Men, dersom en statseid bedrift gjennomfører et salg av denne typen, stiller saken seg ganske annerledes. Ikke bare må staten se sine verdier synke med p2K kroner, men de nye aksjonærene har fortsatt også sin “folke”-del slik at det totale tapet for fellesskapet egentlig er enda større. For at salg av statseide virksomheter ikke til forveksling skal ligne tyveri fra fellesskapet, bør en stor del av salgssummen tilfalle statskassa og ikke selskapet. Først da vil verdiene fordeles noenlunde korrekt. Jeg regner med at det tas hensyn til dette ved salg av Telenor og polet, eller er det et utspekulert lureri vi blir utsatt for? Telenor skal til og med bruke mye penger på markedsføring av sitt eget aksjesalg. Noe muffens er på gang! Statsselskapene bør med andre ord ikke uten videre få tilført midlene fra aksjesalget.
