Dyre- og plantearter går tapt i et raskere tempo enn noen gang i menneskets historie. Og farten på utryddelsen akselererer år for år. Det framkommer i en ny vitenskapsrapport utarbeidet av FNs såkalte Naturpanel (IPBES).
– Tap av naturmangfold er nå en global krise på linje med klimakrisen, sier Bård Vegar Solhjell, leder i WWF Norge.
Fiske og landbruk tar areal
Det var mandag morgen den nye rapporten ble lagt fram i Paris. Rapporten er den aller første fra det såkalte Naturpanelet, et vitenskapspanel nedsatt av FN for å evaluere hvordan menneskene påvirker naturen. 15.000 forskere har vært involvert i arbeidet og konklusjonene støttes av 130 nasjoner.
Helsen til økosystemene som menneskene og alle andre arter er avhengige av, forringes raskere enn noensinne
Sir Robert Watson
Funnene i rapporten er dramatiske: En million arter står på kanten av utryddelse, 40 prosent av amfibiene, som frosker og salamandere, kan forsvinne, en tredjeldel av korallrevene er truet.
Rapporten viser videre at store fiskestammer er på kanten av utryddelse på grunn av overfiske og at 33 prosent av fisket i dag overbeskattes. Naturpanelet anslår at mellom 100 og 300 millioner mennesker som lever langs kysten rundt om i verden, står i fare for å miste livsgrunnlaget sitt. Samtidig gjør det store tapet av biologisk mangfold det vanskeligere å nå bærekraftsmålene, sier rapporten.
– Helsen til økosystemene, som menneskene og alle andre arter er avhengige av, forringes raskere enn noensinne, uttalte lederen for Naturpanelet, Sir Robert Watson, britisk forsker med doktorgrad i kjemi, under framleggelsen i Paris.
Ødeleggelsen av artenes leveområder pekes ut som hovedårsaken til utryddelsen.
– Det kreves umiddelbar handling om vi skal sikre noe i nærheten av en bærekraftig framtid, sa Watson.
Truer bærekraftsmål
Her hjemme i Norge får den nye rapporten Norges Naturvernforbund (NNV) til å reagere.
– Stadig mer naturområder endres og ødelegges. Dette truer også vårt eget livsgrunnlag, sier leder Silje Lundberg til Teknisk Ukeblad.
Hun får støtte av Bård Vegar Solhjell i WWF:
– Dette utfordrere hele samfunnet og økonomien vår fundamentalt. Vi er avhengig av naturen for omtrent alt vi mennesker gjør, sier han.
Han sier WWF jobber for en global naturavtale på linje med Paris-avtalen som gjelder klimat.
– Naturmangfold har vært et lite og perifert tema. Det må bli helt sentralt, sier han.
De to peker på at også norsk natur trues. Flere sjeldent sommerfugler er truet, det samme er mange av fuglene som lever langs kysten vår. Lomvi er redusert med 80 prosent de siste 50 år og regnes nå som kritisk truet.
– Veibygging, energiutbygging, skogbruk, nedbygging av myr samt hyttebygging er noen store, negativ drivere for artsutryddelse, sier Lundberg i NNV.
Hun sier hensynet til naturen må vektlegges langt høyere i utbyggingssaker.
– Ett av budskapene i rapporten er at naturmangfoldet er grunnlag for veldig mange bærekraftsmål, som matproduksjon, helse og utvikling, som vi mennesker er avhengig av, sier Solhjell.
Han forteller at tap av natur kan redusere den samlede verdiskapningen i verden med ti prosent.
Det nye FNs naturpanel er en parallellorganisasjon til FNs klimapanel. Rapporten de nå har gitt ut vil bli oppdatert med ny kunnskap i årene som kommer. Den setter også ødeleggelsen av naturmangfoldet i sammenheng med den globale oppvarmingen. Dersom gjennomsnittstemperaturen på jorden øker med bare 1,5 grader, sammenliknet med førindustriell tid, kan 5 prosent av verdens arter gå tapt, heter det i rapporten. Rapporten tar for seg endringer i skog, landbruk, havbruk, fiske, biodiversitet helse og klima.
