Haldenreaktoren står ved et veiskille. Institutt for energiteknikk (IFE) må i år velge om det skal søkes om konsesjon for videre drift eller nedbygging fra 2021.
Dette vil være den største og viktigste saken når IFEs styre samles i slutten av juni. Det siste året har i stor grad gått til å legge et solid grunnlag for å ta en riktig beslutning om Haldenreaktorens fremtid.
IFEs nukleære virksomhet har gått med 180 millioner kroner i underskudd de siste årene. I 2017 var underskuddet på 90 millioner kroner, hvorav 80 millioner kom fra Haldenreaktoren. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette. IFE er en selveid stiftelse som ikke har mulighet til å bære så stor økonomisk risiko.
Siden vi fikk forrige konsesjon i 2015 for å drive Haldenreaktoren har det skjedd mye.
Endringer i rammebetingelsene førte til at konsesjonstiden ble redusert til seks år fra den omsøkte tiden på ti år.
Det har ført til usikkerhet blant kunder som har prosjekter som vil vare lenger enn konsesjonsperioden.
Nye krav
Det kom også nye krav som innebar at brensel som testes og brukes skal tilbakeføres til kunden, noe som er en komplisert, krevende og svært kostbar prosess. Konsekvensen er svært krevende innsalg av tilstrekkelige prosjekter til reaktoren.
Fukushima-ulykken i Japan i 2011 endret dessuten markedet for forskning på brensel. Flere nasjoner har redusert sine atomprogram etter ulykken. Markedet etterspør forskning på nye typer brensel, som ikke uten videre kan utføres i Haldenreaktoren.
I år er situasjonen blitt enda mer krevende etter at en feil i en svært viktig sikkerhetsventil fører til at reaktoren har vært stanset siden mars. Stansen ser ut til å vare et stykke ut i 2019, og IFE har ikke driftsinntekter fra reaktoren når den står. Det gjør at vi har vært helt avhengige av å få tilleggsbevilgninger fra staten for å kunne sikre at virksomheten kan drives videre.
- Innsikt: Slik virker tungtvann
Vi snur alle steiner
Høsten 2017 ble det satt i gang en rekke tiltak for å finne nye markeder, inntekter og forskningsmuligheter for Haldenreaktoren. Vi har brukt vår fremste kompetanse, involvert de ansatte gjennom arbeidsgrupper og styringsgruppe, og hentet inn ekstern ekspertise i dette arbeidet.
Vi har snudd hver eneste stein for å sikre langsiktig og god drift av reaktoren. Vi har funnet konkrete prosjekter og flere muligheter. Haldenreaktoren har gjennom 59 år vært en sentral del av utallige viktige forskningsprosjekter og har bidratt til å gjøre reaktorer og atomanlegg over hele verden sikrere. Vårt mål har vært å gjøre det mulig å fortsette med det.
Sikkerhet kommer alltid først
Feilen på ventilen førte imidlertid til en enda mer usikker fremtid for reaktoren. Ventilfeilen har ikke ført til utslipp til omgivelsene eller noen fare for helse, miljø og sikkerhet.
.png){kind=logo}
Reaktoren er stanset og den er trygg slik den står. Sikkerhet kommer alltid først ved IFE, så når en så sentral del av reaktoranlegget svikter er vi nødt til å gjøre svært grundige risiko- og sikkerhetsvurderinger før reaktoren kan startes opp igjen.
IFE har et omfattende program for vedlikehold og tilstandsinspeksjoner, og ventilsvikten ble oppdaget under en rutinekontroll. En god og sunn sikkerhetskultur kjennetegnes ved at man aldri blir tilfreds med dagens tilstand. Vi jobber målrettet med å styrke og videreutvikle en kultur der våre ansatte hele tiden stiller kritiske spørsmål om hva vi kan gjøre enda bedre, og hvordan vi ikke videreutvikler beste praksis innen sikker drift. Dette er hva våre ansatte gjør nå.
Når vi gjennomgår reaktoranlegget med lupe og stiller spørsmål ved tilstanden til alt og hva som må til for å forbedre sikkerheten, er dette det beste eksempel på god sikkerhetskultur. Jeg er stolt av våre ansatte og den jobben de gjør i en vanskelig situasjon for IFE.
Reparasjon av ventilen er også en krevende og risikofylt operasjon. Vi gjør derfor omfattende vurderinger av om reparasjonen lar seg gjennomføre med tilstrekkelig marginer for å ivareta anleggssikkerhet, sikkerhet for våre ansatte og forhindre eventuelle konsekvenser for miljø og omgivelser.
På bakgrunn av utredningene vil vi estimere hva det vil kreve av investeringer for å oppgradere sikkerheten til reaktoren for en ny konsesjonsperiode, samt hva som må til av investeringer og markedsinntekter for å få lønnsomheten tilbake. Foreløpig ser det ut til at det vil bli krevende for IFE å få dette til uten betydelige garantier og tilskudd fra staten.
- Først i verden: Thor energy og Ife har utviklet et nytt thoriumbrensel (TU Ekstra)
Veien videre
Vi vurderer både hva som må til for videre drift av reaktoren og hva det vil innebære dersom vi må stenge reaktoren. Uansett utfall av styrets beslutning i juni, vil det være bruk for våre ansatte. Våre ansatte har unik kompetanse og erfaring, og den trenger vi enten det er til videre drift eller nedbygging.
En nedstenging vil ikke være slutten på aktivitet og kompetansebygging, det vil være starten på en storstilt nedbyggingsjobb, som vil vare i flere tiår fremover – og som vil videreutvikle verdifull kompetanse blant våre ansatte i Halden.
Vi vil også se på muligheten til å utvikle et internasjonalt kompetansesenter innen nedbygging av reaktorer siden det er mange reaktorer rundt om i verden som kommer til å bli avviklet i årene fremover.
IFE ser mange muligheter til å utvikle spennende arbeidsplasser og forskning i verdensklasse.
Vi satser videre i Halden uansett om det blir drift eller nedbygging av Haldenreaktoren.
- Sunniva Roses doktorgrad: Gir viktig informasjon om thorium som kjernebrensel
