Dette kommer fram i prosjektet Tapsanalyse og skalaeffekt , som er et samarbeid mellom flere aktører i vannkraftbransjen. Prosjektet tar sikte på å øke virkningsgraden ved norske kraftverk og dermed gi større produksjon av elektrisk kraft. For samlet norsk kraftproduksjon kan det bety en årlig tilvekst på inntil tre terawattimer (TWh).
– Sanderosjon gir svært liten ruhet, men den gir bølgedannelse og slitasje som gir økte lekkasjer i ledeapparat og løpehjulsspalter, sier prosjektleder Arne Midtun i Statkraft.
Turbinene i Svartisen, Rana og Driva har hatt store tap som følge av sanderosjonen i de første årene etter igangsetting. Kavitasjon (vannstrømningsslitasje) av betydning forekommer sjelden i norske turbiner på grunn av god utforming og konservativt valg av omløpstall. Kravet til toppkraft i produksjonen og nødvendig økning av effekt i norske kraftverk gjør vedlikeholdet enda viktigere enn før.
Prosjektet skal finne ut hvordan tapet i turbiner øker med slitasjen. Spesielt blir slitasjen over tid studert under ulike driftsforhold med rent vann eller sandholdig vann. Virkningsgradsmålinger er utført på fem forskjellige turbiner over en tidsperiode på fem år, og arbeid er satt i gang for å analysere tidligere målinger.
Det er også satt i gang tapsanalyse i forbindelse med standardiseringsarbeid hvor de forskjellige tap i en turbin blir analysert. Et dr.ingeniørstudium ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) inngår også i dette prosjektet.
