Uten strenge kontrollmekanismer og utstrakt samarbeid mellom de berørte statene og økt internasjonal innsats, kan Aralsjøen være helt tørr om 10-20 år. I så fall blir omfattende matmangel og hungersnød et sannsynlig resultat.
Dette kommer frem i en omfattende miljøstatusrapport som Unep/Grid-Arendal nylig lanserte sammen med Verdensbanken, UNDP og nasjonale og regionale myndigheter.
Tragisk
Rapporten avslører at dette området representerer en av vår tids største menneskeskapte regionale miljøkatastrofer, og at området kan gå enda verre tider i møte.
Rundt Aral-sjøen ligger et av de eldste områder for gammel sivilisasjon. Irrigasjon fra elvene til sjøen har vært gjennomført i økologisk balanse i årtusener. Med femårsplaner som resulterte i en enorm bomullsproduksjon for eksport ut av området, ble denne balansen brutt i 1960-årene.
Selv om nydyrking basert på irrigasjon ble forbudt fra 1980-årene, og store vannprogram ble startet opp, har man ikke klart å snu utviklingen. Folketallet i området er sjudoblet fra århundreskiftet og har nå passert 54 millioner. Dette har økt presset ytterligere på vannressursene, og behov og forbruk øker.
Selvforsterkende
Tidligere varmet Aralsjøen opp kalde vinder fra Sibir om vinteren, og virket avkjølende om sommeren. Med synkende vannstand er somrene i området blitt kortere, varmere og tørrere, mens vintrene er blitt lengre og kaldere. Vekstperioden i sommerhalvåret er blitt drastisk redusert. Nedbøren er betydelig redusert, og antall langvarige støvstormer har økt betydelig. Med økende vind øker fordampingen, og saltkonsentrasjonen i jorda øker.
Saltstøv og mineraler fra Aral avleires på isbreer i Himalaya, Pamir, Tien-Shan og Altay.
Dette har ført til raskere avsmelting, og over 1100 isbreer i nedslagsfeltet er smeltet bort. Isbreene er det eneste store lager av ferskvann i området, og de virker dessuten som kondensatorer for fuktighet i luft. Uten isbreer som vannlager, reduseres tilførselen av vann til elvene betydelig om sommeren, samtidig som nedbøren minker. Mange av disse breene forsyner elvene SyrDaya og AmuDarya med vann.
Disse problemene vil trolig forsterkes gjennom drivhuseffekten og globale klimaendringer.
Jordbruksland forgiftes
Som et paradoks er to millioner hektar fruktbar jord borte på grunn av overvanning. Jorda er enten vassyk eller for salt. I en del irrigerte områder har vann forurenset med kunstgjødsel, avfall, salt og kjemikalier dannet små sjøer i terrenget.
Når sjøene tørker opp, spres de giftige saltavleiringene med vinden til den jorda som ennå er fruktbar. Produktiviteten i jordbruket reduseres på grunn av dette, for tiden med ca. 5 prosent i året. Tendensen ser ut til å være ekstremt vanskelig å snu.
