Korona og priskrig mellom Saudi-Arabia og Russland har skapt full krise i olje- og gassnæringen.
Inntektene til oljeselskapene er lavere, og hele verdikjeden kjemper for å overleve. Tre primære faktorer driver denne utviklingen:
- Leverandørene til oljeselskapene har ikke kommet seg etter 2014-krisen: Etter seks år med redusert aktivitet, negative marginer og høy gjeld er selskapene svært sårbare.
- Ingen kostnader igjen å kutte: Under forrige krise gjorde bransjen store kostnadskutt gjennom nedbemanning, omstrukturering og effektivisering. AGR reduserte for eksempel sine faste kostnader med mer enn 50%, og hadde en enda større reduksjon i variable kostnader.
- Svake langtidsutsikter: Fornybar energi blir mer konkurransedyktig samtidig som miljøaspektet ved oljeutvinning debatteres flittig. Det påvirker langtidsutsiktene og investeringsviljen i næringen.
Næringen må investere seg ut av uføret, men har ikke ressursene som trengs.
Seks råd til næringen
Med dette bakteppet må oljenæringen tenke helt nytt. Her er våre råd for å øke lønnsomheten, redusere det miljømessige fotavtrykket og gradvis overføre kompetanse fra oljenæringen til andre næringer:
- Akselerer digitaliseringen: Bruk nedgangen til å fremskynde digitaliseringen for å forbedre økonomien i selskapene.
- Øk fokuset på bærekraft: Fokuset på bærekraft må økes. Equinor er et eksempel med sin nullvisjon for 2050. Samtidig er det viktig at myndighetene forstår sin rolle i å bidra til å redusere utslippene.
- Bygg allianser hvor alle vinner: Oljeselskaper som Aker BP og CNOOC har hatt banebrytende modeller for samarbeid. Vi trenger flere slike modeller og samarbeid på andre områder. Selskapene må likestille interessene langs hele verdikjeden, det vil være vinn-vinn.
- Utnytt nye forretningsmodeller: Man bør se på modeller som kan redusere både kostnader og miljøavtrykk. Noen eksempler er integrering av tjenester, prisingsmodeller basert på ytelse eller resultat, industriell deling av ressurser og gjenbruk av produkter og tjenester.
- Overgang til andre næringer: Vi må overføre kompetanse fra olje til offshore vind, hydrogen, karbonfangst og lagring for å tilpasse oss lavere etterspørsel og en usikker fremtid for næringen. Gruvedrift og havbruk er også næringer som vil ha nytte av kompetansen i oljenæringen. Hvilken næring et selskap kan gjøre overgang til er avhengig av selskapstype, kompetanse og økonomi.
Som punktene over viser er det mye leverandørindustrien kan gjøre selv for å omstille seg. Samtidig kommer man ikke unna at det trengs drahjelp fra myndighetene.
Skattelettelser er ikke nok
Myndighetene må stimulere til aktivitet for å sikre inntekter og arbeidsplasser. Skattelettelser er ikke nok, de må også støtte aktivt opp om bærekrafts- og digitaliseringsinitiativer gjennom ressurser og programmer. Det er også helt nødvendig at myndighetene er pådriver for initiativer på tvers av oljenæringen og andre næringer for å sikre kompetanseoverføring og nye modeller for samhandling. Vi er inne i en svært utfordrende periode, men det er viktig å ikke få panikk. Fornybar energi er fremtiden, men olje og gass vil være en del av energimiksen i lang tid. Det ville vært synd å ikke beskytte, utnytte og utvikle kompetansen i næringen.
Terje Aasland bør kreve gjenvinning av overskuddsvarme fra alle datasentre
