Sola lufthavn: «Hvis Sea King er et flipperspill, er Sar Queen en Playstation 5».
«Som å gå fra en 72-modell VW Boble til en selvkjørende Tesla»
«Overgangen er som å bytte dekk på bilen samtidig som vi kjører i 110 på motorveien».
Setningene stammer fra 330-skvadronen og testorganisasjonen på Sola, og beskriver forskjellen på Norges gamle og nye redningshelikoptre samt den kompliserte øvelsen det er å skulle foreta skiftet samtidig som at de driver redningstjenesten for fullt.
For oss lekfolk kan det være vanskelig å forstå rekkevidden av at 330 skvadron nå er operative med nye helikoptre, men ingen skal påstå at fagfolkene ikke forsøker å forklare med et språk vi muligens kan forstå.
– Vi har 47 år med operativ erfaring med Sea King som vi nå skal fra det beste fra og bygge videre på når det pakkes inn i et helt nytt helikopter. Vi kan jo å drive beredskap, og ingen som går på vakt nå er nye, de har bare et nytt verktøy, sier oberstløytnant Svein Tore Pettersen som er sjef for 330 skvadron.
Base for base
Snart tre år etter at det første AW101 Sar Queen-helikopteret kom til 330-skvadronens hovedbase på Sola ble de nye redningshelikoptrene endelig satt i drift tirsdag, med en topptung seremoni:
Statsminister Erna Solberg hadde følge av justis- og beredskapsminister Monica Mæland og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i tillegg til luftforsvarssjef Tonje Skinnarland. At det var såpass mye armer og bein, skyldes måten den norske redningstjenesten er organisert på: Ansvaret for tjenesten og anskaffelsen av nytt materiell ligger hos Justisdepartementet, mens det er Forsvarsdepartementet som er såkalte systemeiere og operatører. Det skal også nevnes at Helse- og sosialdepartementet er en stor bruker av tjenesten.
Dagen før hadde Sea King fløyet sitt siste formelle oppdrag på Sola, og onsdag fløy den til Rygge. Det var en viss glidende overgang i beredskapen, der det en stund var både Sar Queen og Sea King på vakt. En «scramble» etter klokka 22 mandag ville nok ført til at det var en AW101 som tok av.
.jpg)
Nå er det altså tre AW101 som er levert over til 330 skvadron avdeling Sola, mens resten de øvrige fem (straks sju) nye helikoptrene skal brukes av testorganisasjonen OT&E og til å utdanne neste bases crew og teknikere.
Allerede 21. september reiser den første kontingenten fra Ørland til Kjevik og Sola på kurs, og blir stående igjen med én Sea King på hjemmebasen der Leonardo Helicopters begynner å rigge hangaren for Sar Queen. Når de er ferdig utdannet, får de med seg tre nye helikoptre opp til Ørland og setter dem i drift rundt 1. mai 2021. Deretter er det samme eksersis for Banak-basen og så Bodø.
Det vil ta 6–7 måneder per base, og dette er ikke et arbeid som lar seg framskynde på noe vis. I så fall måtte redningstjenesten ha stengt et halvår.
– Jeg kan ikke ta ut flere folk til opplæring enn de som er instruktører og fire besetninger til, resten er nødt til å drifte beredskapen på alle basene. Det er ingen aksept for noe dupp i søk- og redningsleveransen i denne fasen, understreker Pettersen.
Nytt vedlikeholdsregime
Men det har også sine fordeler å ta en og en base, og Pettersen er heller ikke fremmed for at den siste tids forsinkelser også har hatt sine positive sider. Det har gitt tid til å avdekke feil og gitt erfaringer som kan videreføres til de neste basene og mer tid til å planlegge og kjøre simuleringer for PBL-kontrakten med leverandøren, som innebærer Leonardo garanterer for en kontraktsfestet flåtetilgjengelighet. Selve Sar Queen har også blitt mer moden siden 2017.
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Leonardo Helicopters, og får opplyst at Norges helikopter nummer 14 er under produksjon. Det er riktignok ikke nummer 15, som etter planen skulle ha startet i august. To helikoptre kommer til å flys til Norge i løpet av høsten og ett til rett over nyttår.
Når det gjelder oppdateringer, har software versjon sju nå blitt sluppet og godkjent, selv om det fortsatt er versjon seks som brukes i beredskapen. Ifølge produsenten har stabiliteten økt betraktelig med oppdateringene. Det som kan ligge i en slik oppdatering er nye funksjoner eller endringer på funksjoner i tråd med brukserfaringene som de norske besetningene har gjort seg. Utstyret blir mer tilpasset den spesifikke bruken.
– Hva er utfordringene nå?
– Det handler om alle de tingene vi eventuelt ikke har tenkt på. Vi har vært bevisst på å ha med oss så mye erfaring vi kan av dem som først begynte å fly AW101 i Norge, og det gir en sikkerhet, sier Pettersen.
Han påpeker at det nå blir et annet vedlikeholdsregime enn de er vant med, der de skal forholde seg til Emar 145 og en leverandør i en integrert logistikk- og støtteavtale. Skvadronen er spente på hvordan denne samhandlingen vil gå, for dette har verken de eller Leonardo prøvd før.
– Vi har jo kjørt simuleringer og testet ulike scenarioer. Men det er først når vi står der lille julaften på et jorde på Rjukan i drittvær og vi helst skulle hatt deler til å få maskinen opp igjen, vi får svar på hvordan samarbeidet går. Men jeg tror de er godt forberedt, sier Pettersen.
Overtar for Sea King: Nytt redningshelikopter har fått nytt navn
Forbedringene
Som det forklares i videoen øverst i artikkelen, er noen av de viktigste framskrittene med Sar Queen knyttet til redningskapasitet, rekkevidde og hastighet.
Mens Sea King har en marsjhastighet på rundt 110 knop, kan Sar Queen fly i rundt 150 knop og i enkelte tilfeller mer direkte ettersom den har et meget bra avisingssystem og slipper å liste seg rundt fjorden i isingsforhold eller i verste fall stå på bakken.
Teknisk Ukeblad har ved to anledninger besøkt danskene, og de har trukket fram vinterkapasiteten på sine EH101 som en av de viktigste forbedringene fra S-61, og fortalt om oppdrag der de har fløyet med seks centimeter klaris på skroget. Det var nettopp to danske EH101 som en tid visstnok var de eneste som kunne lete etter den forsvunne norske C-130J-en i styggværet ved Kebnekaise i 2012.
Ett av de essensielle kravene som ble stilt i redningshelikopteranskaffelseskonkurransen (Nawsarh), var evnen til å i løpet av to timer starte berging av 20 nødstedte hvor som helst 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen og deretter fly dem til tørt land.
Når det gjelder rekkevidde, har TU fått oppgitt følgende: Ved opphenting av 20 personer har Sar Queen en rekkevidde (i denne sammenheng tur/retur) på 266 nautiske mil. Sea King har til sammenligning en rekkevidde på 53 nautiske mil ved et tilsvarende oppdrag og vil maksimalt kunne hente 13 passasjerer 150 nautiske mil ut.
To sentrale komponenter som er nye i de norske versjonene av AW101 er aesa-radar («active electronically/electrically scanned array») og digital autopilot (DAFC). Osprey heter radaren som skal være langt bedre til å detektere små mål enn dagens mekaniske søkeradar.
Andre ting som er verdt å merke seg som forbedring fra Sea King, ifølge Leonardo, er det som skal være tre ganger så stor heishastighet og dobbelt så stor hovertrimhastighet (der redningsmannen styrer helikopteret), samt et meget bra antivibrasjonssystem og antikollisjonssystem.
Kabinen på AW101 er ikke så mye større enn på Sea King som også er et digert helikopter. Volumet (29 m³) er fire prosent større, mens gulvarealet (15,3 m²) er ti prosent større. Det er løfteevnen som virkelig skiller dem, der AW101-612 er sertifisert for en maksimal avgangsvekt på hele 16 tonn.
AW101 er blant de få helikoptertypene som har et har tre motorer, nærmere bestemt tre CT7-8E-motorer (à 1.884 kW/2.527 shp). Det bidrar til å øke vekt og pris, men gir samtidig et kraftoverskudd og økt sikkerhet ved bortfall av én motor.
Sea Kings tidlige oppdrag
Det er sagt at 330-skvadronen flyr når andre snur i nådeløse omgivelser for å redde liv, og det er åpenbart at de fortjener det beste materiellet og den beste infrastrukturen.
På seremonien tirsdag morgen var det lite dveling ved fortida og den vanvittig langdryge ferden det har vært å skulle erstatte Sea King. Man får kanskje være glad for at ikke NH90 ble valgt. Også på siste etappe ble det snublet, og en av hovedaktørene befant seg rett ved scenen i hangaren, nemlig helikopteret med halenummer 0268 som veltet ei uke etter levering i november 2017 og som bidro til at arbeidet med test og evaluering (OT&E) ble forsinket. For øvrig var selve helikopteret uten skyld i dette.
Litt historie var det riktignok. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen satte ord på redningstjenestens standing i den norske befolkning, ikke minst hos dem som bor ved kysten. Fra talerstolen fortalte han en personlig historie om minnene han har fra da han og resten av andreklassingene ble forstyrret av klapringa fra en helt ny Sea King en vinterdag i 1974. Den var på vei for å lete etter «Lance II».
Havner du i nød nå, kan det være et nytt AW101 som kommer som en reddende engel
– Vi mistet 11, men de fant to, og det var ikke vanlig da en båt gikk på grunn på Finnmarkskysten. Siden har det kommet dager da en båt ikke besvarer anrop. Da blir det stilt. Det første glimtet av håp er når seaking-en går utover fjorden, det neste er hvis den kommer raskt tilbake. Dette er en uvurderlig kapasitet for dem som livnærer seg langs kysten, sa Bakke-Jensen.
Noe av det statsministeren sto for tirsdag, var å gi nytt navn til de norske helikoptrene som fram til nå kun har vært kjent som AW101-612. Mens briter, dansker og portugisere kaller sine helikoptre opp etter falken Merlin, har Norge valgt et helt eget navn.
Så hva synes sjefen for redningstjenesten om navnet Sar Queen?
– Jeg må tygge litt på det, men det representerer jo det vi driver med. SAR står for «search and rescue», altså søk og redning, og det er også vanlig å omtale fartøyer med hunkjønn, sier skvadronsjefen.
.jpg)
