Riksrevisjonens jobb er å bidra til at fellesskapets midler brukes slik Stortinget bestemmer. Norge trenger derfor en markant og sterk riksrevisor. Tidligere statsråd og stortingspresident Jørgen Kosmo var et friskt pust. Men ble markeringsbehovet i 2008 vel sterkt?
Må beklage
I går måtte riksrevisor Kosmo unnskylde seg overfor de to av stortingsrepresentantene som var uthengt for pensjonsjuks, men som etter grundigere vurderinger viste seg uberettiget forfulgt. At seks andre hadde fått feil utbetalinger kunne ikke rettferdiggjøre at Riksrevisjonen også hadde bidratt til at uskyldige kom i offentlighetens gapestokk.
Om gamle stortingsrepresentanter havner i Riksrevisjonens klør opptar likevel norsk teknologibasert næringsliv mindre enn om de selv havner der.
Noe de gjorde i 2008.
Kritikk på kritikk
For bare i fjorårets siste måneder var Riksrevisjonen ute med krass kritikk av flere forhold.
I november gikk de ut og hevdet at halvparten av prosjektene som har fått støtte av Innovasjon Norge ikke er innovative. I samme måned mente de økonomi var prioritert foran sikkerhet i gruvedriften på Svalbard. I oktober kritiserte de kraftig effektiviteten i norsk veiutbygging. Det var samme måned som de gikk ut og kritiserte IT-innkjøp i forbindelse med NAV-reformen, og kom med sterk kritikk av kontroll og tilstand i det norske strømnettet.
Hadde alle offentlige instanser vært like produktive, er det fare for at de snart ville utkonkurrert privat sektor.
Egne vurderinger
Mye av kritikken bygger på åpenbart kritikkverdige forhold. Og mye av kritikken bygger på uomtvistelige fakta, slik som budsjettoverskridelser i veiprosjekter og økt ulykkesfrekvens i gruvene på Svalbard. Men en god del av kritikken bygger på Riksrevisjonens egne vurderinger, eller intervjuer gjort i sektoren de har vurdert.
Eksempel på det siste er arbeidet gjort før Riksrevisjonen 9. oktober sendte ut en pressemelding som startet med formuleringen ” Det er feil og mangler i vitale anleggsdeler som kan true driftssikkerheten i distribusjonsnettet”. Og som etterpå rettet sterk kritikk mot norsk strømforsyning.
Markeringsbehov
At Riksrevisjonen, når Teknisk Ukeblad refererer Riksrevisjonens utsagn – og dette skaper hete debatter i bransjen – etterpå hevder at ”de ikke kjenner seg igjen i medienes framstilling”, for deretter å måtte innrømme – når de blir konfrontert direkte med hva de skriver i egen pressemelding – at ”her har nok kommunikasjonsfolkene våre vært litt ivrige” – gir dette rom for interessante refleksjoner.
Er Riksrevisjonens markeringsbehov så stort at deres rapporter og pressemeldinger må leses med stor varsomhet? Og hvordan skal eventuelt de som blir kritisert og uthengt i neste rapport forholde seg?
Hensiktsmessig?
Tidligere var en revisor en vi assosierte med nøktern framferd og forsiktige ytringer. Krasse utspill uten full ryggdekning var noe som kjennetegnet andre grupper. Under Jørgen Kosmo viser Riksrevisjonen at de ikke vil forveksles med den tradisjonelle revisor.
Det er modig, og gjør den offentlige debatten mer spennende.
Om det er hensiktsmessig for Riksrevisjonens egen posisjon, vil kun tiden vise.
