I en gjennomvirtualisert IT-verden kan alle applikasjoner kjøres over alt, samtidig som all tilgjenglig datakraft utnyttes optimalt.
– Men det er i teorien - og det er langt frem, sier Fujitsu Siemens teknologi og strategidirektør Joseph Reger .
Han sier at utfordringen er at applikasjonen på toppen ikke skal trenge å bekymre seg for hvordan alle ressursene under er koblet sammen. Likevel er gevinstene så store at ordet virtuell får det til å funkle i øynene på både prosessor- og programvareprodusenter.
Joseph Reger har fått ry som en av de store IT-tenkerne i Europa, og han brenner for virtualisering, noe Teknisk Ukeblad fikk bekreftet da vi møtte ham i Tyskland.
Frigjør datakraft
Reger peker på at trenden mot virtualisering foregår på mange nivåer i IT-systemene, både på programvare- og maskinvaresiden. Vi har hatt multitasking, eller fleroppgavebehandling, og bruk av flere prosessorer i svært mange år, og dette er i praksis former for virtualising.
For noen år siden lanserte Intel Pentium 4 det de kalte hypertreading, hvor flere deler av en applikasjon kan kjøres samtidig i en og samme prosessor. For programmet ser den ene prosessoren ut som to virtuelle prosessorer. I år ser vi hvordan både Intel og AMD følger etter de tyngre RISC-prosessorene med flerkjerneprosessorene. Høyere opp i virtualiseringskjeden finner vi dataklynger og det som nå kalles datagrid.
— Hensikten med alt dette er å la en applikasjon utnytte større ressurser uten at det må bygges inn spesielle rutiner for det, sier Reger.
En av de viktigste trendene på dette området, er det som skjer på selve prosessoren som vil bli utstyrt med stadig flere kjerner fremover. Heldigvis vil prosessorprodusentene selv ta seg av det som trengs for at applikasjonene skal få størst mulig nytte av den ekstra regnekraften. Intel kommer med en teknologiplattform de har kalt Vanderpool, og AMD med tilsvarende Pacifica.
De nye prosessormodellene som kommer med disse teknologiene neste år, gir støtte for virtualisering direkte i selve prosessorene. Sammen med driverne og programvaren som følger med, vil denne nye prosessorgenerasjonen gi et mye bedre fundament for virtualisering i selve maskinvarelaget.
- Dette gjør at vi kan lage mange virtuelle servere, gjerne med ulike operativsystemer, og overlate til den nye prosessorteknologien å kjøre de mest mulig effektivt. Dermed kan vi konsentrere oss om å gjøre virtualiseringen mest mulig effektiv i programvarelagene over.
Kommer sakte
Virtualisering på høyt nivå kan ha betydelige fordeler. Mange bedrifter har store serverparker, med en server for hver applikasjon. Det fungerer bra, men kan gi svært dårlig utnyttelse av serverne som ofte bare har en gjennomsnittlig prosessorutnyttelse på 10 til 20 prosent.
For å øke utnyttelsen av kostbar prosessorkraft, legger virtualiseringsprogrammer som VM-ware og Microsoft Virtual Server seg som et lag mellom ulike applikasjonene og operativsystemet på de ulike serverne, og tildeler de ulike applikasjonen tilgjengelig kapasitet der den trengs.
— Dette høres jo fantastisk ut, men i praksis er det ikke like enkelt, sier Reger.
Virtualisering koster kapasitet i seg selv og rundt 20 prosent av prosessorkraften går med til dette. Likevel kan det være et lønnsomt totalregnestykke for mange.
Metcalfs lov
- Jeg mener virtualisering er en av de beste måtene å øke utnyttelsen av maskinvaren på. For oss som stor maskinvareprodusent, er jo slike uttalelser litt som å skyte seg i foten. Men jeg tror vi har mer å vinne på å bli best i klassen på virtualisering og øke markedsandelen gjennom det, enn å bekjempe teknologien som gjør det mulig å klare seg med færre servere. Dessuten er det ingen ting som tyder på at behovet for datakraft vil avta.
Han mener at Metcalfs lov - som sier at jo flere enheter som finnes, jo flere behov skapes det - er bra for Fujitsu Siemens og andre maskinvareprodusenter.
— Selv om det er langt frem før virtualising virker slik vi ønsker oss, har vi lykkes på enkelte områder, sier Reger. - Siden SAP er en svært viktig programvare for mange av våre kunder, har vi bygget en virtualiseringsplattform som kalles FlexFrame. I praksis lager den en pool av datakraft som gjør at alle servere kan hente ressurser fra denne. Da slipper vi å ha en server til hver SAP-applikasjon som det ellers kan bli svært mange av i store selskaper.
