.jpg)
20 raspunkter på en 13 kilometer lang strekning er sikret med tunneler og rasvoller. 1,1 milliard kroner er brukt siden arbeidene startet opp i mai 2009 til åpningen av Ljøtunnelen 2016. Offisiell åpning er fastsatt til 17. desember, men trafikken settes på så snart tunnelen er teknisk godkjent.
Åpningen av nye Ljøtunnelen er samtidig en markering av at det omfattende rassikringsarbeidet som har pågått i seks og et halvt år nå er over.
– Rimelig trygg
– 100 prosent rassikret kan vegen aldri bli. Det kan komme ras på nye steder, men vi har i alle fall sikret alle kjente raspunkter på strekningen. Vi er rimelige trygge for at vegen kan holdes åpen kontinuerlig om vinteren, sier Statens vegvesens prosjektleder Arne Ola Stavseng til Våre Veger.
Bommene på hver side av tidligere svært rasfarlige strekningen skal demonteres neste år. I vinter blir de stående mens sikringsarbeidene testes i praksis.
Tilfredsheten blant folk flest og næringslivet i området er definitivt stor nå som de kan være rimelig sikre på å komme seg dit de skal neste morgen, uten tanke på at vegen kan være stengt.
Skanska i mål
Nye Ljøtunnelen er bygd langs og delvis under den gamle og utdaterte Ljønibb- og Hamregjøltunnelen. Ved å bygge helt ny tunnel i stedet for å utbedre den gamle, slapp man å stenge fylkesveg 60 for trafikk og sette inn ferge.
Prosjektleder i Skanska for Ljønibbtunnelen, Ola Langset, kan fortelle om en drøyt to år lang anleggsperiode som har vært preget av høy aktivitet.
– Det har vært et sammensatt og interessant oppdrag som vi har kommet greit i mål med, sier Langset.
Han legger vekt på god planlegging og en god dialog både med byggherre og andre entreprenører underveis. Her har det ikke dukket opp store, uforutsette problemer underveis, sier Langset.
Arne Ola Stavseng i Statens vegvesen, som har forvaltet byggherreansvaret for Møre og Romsdal fylkeskommune, kan bekrefte at samarbeidsklimaet i prosjektet har vært godt. Han har vært med helt fra starten i 2009. De største entreprisene på de tre byggestegene er ivaretatt av NCC Constructions og Skanska. Alt som har luktet av konflikt er løst underveis.
Halvparten i tunnel
I tillegg til god planlegging og god dialog, mener Arne Ola Stavseng at en stabil arbeidsstokk i prosjektet har vært viktig for å lykkes.
Man har også unngått alvorlige personskader. Den mest alvorlige hendelsen var en brann i et kjøretøy under byggingen av Streketunnelen. Det kunne blitt alvorlig, men ingen kom til skade.
Godt over halvparten av den 13 kilometer lange strekningen mellom Hellesylt og Røyr er lagt i tunnel. Det mest spesielle tunnelprosjektet er utvilsomt Røyratunnelen, en 440 meter lang betongtunnel som også er bygd av Skanska. Hele tunnelen er nå dekket til med jord som er isådd. Bonden på Røyr har fått 70 mål eng over og rundt tunnelen, i tillegg til ny driftsveg i dagen parallelt med tunnelen. Arealet av dyrket mark er utvidet med 30 mål, så grunneierne på Røyr har definitivt hentet hjem en bonus på toppen av en rassikker veg sørover langs fylkesveg 60.
