Marianne Harg tar i mot oss på et møterom i Teknas lokaler i Oslo. Kontoret sitt har hun i Porsgrunn.
– I motsetning til Nito har vi ikke kontor for de tillitsvalgte. Her er det generalsekretæren som styrer, og jeg har ikke en gang adgangskort, sier Harg.
– Er det bevisst?
– Ja, jeg er styreleder og ikke ansatt.
Siste periode
Harg går nå inn i sin tredje periode som Tekna-president. Hun har sagt at dette er hennes siste periode, men hun følte det var viktig at hun fortsatte i to år til.
– Det tar tid å bygge en profil for organisasjonen og å få et kjent ansikt. Tekna har godt av at vi bruker det i to år til. Nå har vi blitt et kjent navn, og blir hørt, sier hun.
Frikjøpt
Presidenten har nok å gjøre, og er frikjøpt med 75 prosent fra sin arbeidsgiver EDB Business Partner. Den kvarte stillingen hun har der fyller hun med lederutvikling og coaching.
– Og det kan fint tas både på dagtid og kveldstid. Arbeidsdagen er ikke over klokken fem, for å si det sånn, smiler hun.
– Hva er de viktigste sakene for deg nå som du begynner på din tredje periode som president?
– Jeg har gått til valg på å viderføre den gode jobben som har vært gjort de siste tre-fire årene, både på energipolitikk, næringspolitikk, forskning, utdanning og nå klima og miljø. Vi vil prøve å spille enda mer på medlemmenes innsikt i fagområder enn det vi har gjort til nå. På representantskapsmøtene bak i tid var representantene opptatt av at Tekna skulle ut og være mer synlig. De siste årene har vi bygget oss opp med egen kommunikasjons- og samfunnspolitisk avdeling. Det har hjulpet, men vi må bruke medlemmene mer. Vi har mange kunnskapsrike forskere, og må bli flinkere til å utnytte kompetansen i medlemsmassen.
Vil ha klimafokus
Harg forteller at den viktigste saken for Tekna frem mot Stortingsvalget vil være å få opp igjen klimadebatten igjen.
– Den har druknet i finanskrise, pensjonsdebatt og saken rundt Aker Solutions. Det er viktig å få politikerne til å tenke og si noe som ikke nødvendigvis er så forutsigbart. Det er behov for å få frem debatten og dilemmaene. Det andre er at vi vil arbeide for å få frem mer fornybar energi. Der er Norge helt på trynet.
– Hvorfor er vi helt på trynet på fornybar energi?
– Vi mangler insentiver for å få i gang vindsatsning, blant annet. Vi lever så godt på vannkraftproduksjon, og vi har store lobbygrupper som protesterer mot prisøkning på strøm fordi vi risikerer å miste industri. Samtidig finnes det en god del økonomer i statsadministrasjonen som synes det hadde vært greit å miste industri, sier Tekna-presidenten.
Stor eksportør
Hun mener vi må håndtere dilemmaet om hvordan vi skal bevare industri samtidig som energiprisene må øke.
– Energien skal ikke være så billig som den er. I Tyskland og Spania har de klart å få frem vindkraft og solkraft. Vi synes Norge skal være en stor energieksportør. Vi har Europas energitilgang, både på vann, vind og bølger - og er forpliktet til å utvikle det på vegne av Europa.
– Er det økonomer i statsadministrasjonen som ønsker å bli kvitt norsk industri?
– Det er en opplevelse vi har. Flere mener at hvis industrien legger ned, får vi masse kraft tilgjengelig. Det er ikke politikere som mener det, men det er en del samfunnsøkonomer. De står ikke frem, men det skinner gjennom.
– Mer katolske enn paven
Marianne Harg mener det er veldig viktig å bevare norsk industri, men ikke industri som ikke er internasjonalt konkurransedyktig
– Samtidig må industrien ha gode konkurransebetingelser. Norske myndigheter er aldeles uten fantasi når du sammenligner med hva andre land får til i å utnytte EU-regelverket. Her er Norge mer katolske enn paven. Jeg hørte nylig et forslag om å tenke CO2-intensitet i stedet for CO2-utslipp, noe som kan gi norsk industri basert på vannkraft et annet bilde i forhold til kvotehandel. Det er viktig å tenke alternativt, og ikke bare være opphengt i det vi tror vi ikke får til.
– Er det viktig å få på plass et industrikraftregime, som kan gi industrien rimeligere strøm?
– Nei. Vi synes ikke et industrikraftregime er noen god idé. Et industrikonsortium som gjennom samarbeid kan gi lavere pris på grunn av markedpris er vi for. Men det å subsidiere på bakgrunn av at de mener de fortjener en lavere pris i seg selv er ikke viktig. Jeg har ikke sans for måten IndustriEnergi kjemper for industrikraft. Vi vil heller jobbe mer med andre typer rammebetingelser. Det er mange støtteordninger som andre land bruker, som vi ikke har i Norge.
Harg peker på støtte til forskning i bedrifter.
– Vi må se på hva slags andre typer karbonavgifter man kan ha. Det er en fallitterklæring at vi ikke har klart å få et felles marked for grønne sertifikater.
– Bør Norge satse mer på fornybar energi? Hvem skal ha ansvaret for satsingen i tilfelle?
– Vi greier det ikke uten at myndighetene er der. De må ta en stor del av den innledende investeringen, og ta ansvar for infrastrukturen. Det at vi har for liten nettkapasitet nå, tyder på at det ikke ble tenkt langt nok i dereguleringen av kraftmarkedet. Det er en blanding av behov for politisk styring og frislepp, og frisleppet har kanskje gått litt for langt.
Paradoks
Tekna-presidenten peker på at norske nettselskaper i dag ikke har insentiver til å vedlikeholde og bygge nytt. De tjener mer på å la være, hevder hun.
– Vi bygger masse offshore vindkraft i England og Skottland nå, og det er et paradoks at vi ikke gjør det i Norge. Vi skylder Europa å være med på dette, nettopp på grunn av vår offshore kompetanse. Ellers er det realfagskompetanse som vi virkelig er opptatt av...
Harg sier at mye av jobben som har vært gjort med realfagsrekrutteringen er bra, og at vi har fått stor forståelse for at vi trenger lærere med realfag.
– Det viktigste for å få ungdommene interessert er å ha lærere som er gode på dette, og som kan formidle og engasjere. Flere skoler tar nå inn folk fra næringslivet med praktisk erfaring og interesse for å undervise. Det er anerkjent at hvis du skal bli god i idrett må du trene, men det er ikke så anerkjent at du må trene for å bli god i norsk, engelsk eller matte. Derfor har vi engasjert oss i et mattetreningsprogram, der studenter hjelper 10. klassinger en ettermiddag i uken. Samtidig prøver vi å få dem som liker slike fag til å ville bli noe annet enn veterinærer og leger. De sier de vil jobbe med mennesker, og da svarer jeg at jeg aldri har gjort noe annet enn å jobbe med mennesker.
– Hvorfor ville du selv studere på NTH?
– På gymnaset begynte jeg først på fransklinjen, og var i klasse med 24 jenter og en gutt. Vi hadde en fransk dame som underviste i kjemi, og det var så spennende at jeg skiftet til naturfaglinjen. Etter gymnaset ville jeg bort, enten utlandet eller Trondheim. Lab synes jeg ikke er noe gøy, men jeg fant ut at kjemi er mer enn lab, og valgte å studere kjemiteknikk. Jeg jobbet lenge med datahåndtering og prosessimulering, noe som var veldig moro.
Profilert
Harg har blitt kåret til en av Norges 50 mest innflytelsesrike kvinner av Kapital.
– Hvordan opplevde du det?
– I fjor kom jeg på 37. plass faktisk. Første gangen tenkte jeg, hva i all verden er dette? Det er morsomt å være på listen, men det er kanskje enda viktigere for medarbeiderne i Tekna. De ser at vi er synlige.
– Hvordan merker Teknas medlemmer finanskrisen?
– Foreløpig lite. Det har ikke vært noen økning i arbeidsledigheten så langt, men vi ser at det kommer nå. Over sommeren får vi ettervirkningen av effekten andre har sett tidligere. Både bilindustrien og mindre prosjektbaserte virksomheter rammes. Jeg opplever daglig i EDB at kunders utviklingsprosjekter som ikke er helt nødvendige, blir utsatt. IT-folk vil rammes. De er ikke de flinkeste til å organisere seg og kan få trøbbel.
– Du var mot at regjeringen kjøpte seg opp i Aker i 2007. Hva synes du om regjeringens håndtering av Akersaken i ettertid?
– Jeg synes at den måten staten gikk inn i Aker Solutions på, ble helt feil. Det er feil måte å bruke eierskapet på, og vi stiller spørsmål ved statens aktive eierskap. Det er viktig at staten er aktiv i Norge, fordi den representerer langsiktig finansiering. Men det å hoppe inn uten vurdering i et operativt selskap, slik man gjorde her, blir feil. De sa de skulle redde arbeidsplasser, men det er andre måter å gjøre det på.
– Vi hørte ganske raskt fra deg da rørledningen fra Kårstø til Grenland, Skanled, ble droppet i mai. Du likte ikke det?
– Jeg ble veldig skuffet. Det er trist at ikke Skanled ble bygget lenge før dette. Vi hadde hatt bruk for den infrastrukturen for å sikre gassforsyningen til hele området.
Her har regjeringen nølt for lenge og ikke tatt ansvar, mener Harg.
– Mange private aktører tør ikke ta risikoen. Den burde staten tatt, sier hun.
– Du har jobbet over 30 år i Hydro. Hva synes du om utviklingen selskapet har hatt?
– Jeg savner en del av det som var konglomeratet. Det er moro å se hvordan Yara har utviklet seg på egne ben. Hydro er blitt et rent energi- og aluminiumsselskap, og på ett vis synes jeg det er synd, for det er synergieffekter som går tapt, som børsen ikke verdsetter. Hydro var et lokomotiv på forskningssiden. Det var et privilegium å få jobbe med forskning der på 80-tallet. Det skjedde mye spennende knoppskyting, og selv fikk jeg jobbe med legemiddelforskning, hvilket Hydro absolutt ikke driver med.
– Hva gjør du på fritiden din? Har du fritid?
– Nei. Disse årene er det ikke mye. Jeg har hytte ved Risør, og sommerferien går med til å være der. Jeg prøver ellers å bruke ekstra tid på konserter, men det blir lite tid i hagen og til venner og sosialt liv.