Som energibrukere er vi likevel ikke uten virkemidler til å påvirke egne kostnader. Som forvalter av en større eiendomsmasse har jeg gjennom mange år hatt fokus på
energieffektivisering. Jeg har erfart at potensialet for energigevinster kan være store både ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og i nybygg.
Hvordan får man til energieffektive bygg? En innfallsvinkel er offentlige krav. EUs energidirektiv vil nok anspore flere til å tenke energibevissthet. Den andre innfallsvinkelen er større fokus på driftskostnadene (les energikostnader) blant byggeierne. I de aller fleste tilfeller er mange energitiltak lønnsomme. Den tredje innfallsvinkelen er å omgi seg med byggtekniske rådgivere som evner å tenke tverrfaglig, med energieffektivisering som fokus.
Større arealer og bruk av mye glass har økt oppvarmingsbehovet om vinteren. Økt energibruk innendørs i form av PC-er og annet kontorteknisk utstyr, mer belysning og voksende komfortkrav, har resultert i at vi nå også bruker mer energi til å kjøle ned bygningsmassen om sommeren.
Det er en utfordring for hele byggebransjen å tenke nytt. Jeg tror nøkkelen til mer energiriktige bygninger ligger i et samspill mellom arkitektur og varme og ventilasjonsteknikk. Her tror jeg også at vi har mye å hente ved å skjele til gammel byggeskikk. I riktig gamle dager måtte man økonomisere enda mer med den energien man hadde. Som oftest bygde man seg til gode løsninger ved bruk av massive materialer, svalganger og utstikkende takskjegg. I tillegg ble husene orientert i forhold til belastninger fra sol og vind.
En hovedoppgave for konstruktører av og byggherrer til morgendagens bygg blir å sette sammen "de gamle sannheter" med ny teknologi og ny kunnskap, slik at vi lager bygg som bruker mindre energi. På denne måten bidrar vi til svært mye, en lavere energiregning for oss selv, en mer robust energidistribusjon nasjonalt og et bedre miljø globalt
Arne Kjeldsen
leder av NEKI
