Energieffektivisering – en tapt mulighet i statsbudsjettet

Den foreslåtte støtten til energieffektivisering er smuler sammenlignet med de enorme summene Norge har brukt på en strømstøtteordning som dessverre gjør det mindre interessant å investere i energieffektivisering. Derfor bør regjeringen flytte tyngden fra kortsiktig krisehåndtering til varige klimaløsninger.

Når vi ser på regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025, og også SVs alternative forslag, er det skuffende at energieffektivisering ikke får fortjent oppmerksomhet.

Strømstøtten har kostet 50 milliarder

I regjeringsperioden er det satt av og brukt 3,7 milliarder kroner til energieffektivisering og solenergi i boliger og yrkesbygg gjennom Enova og Husbanken. Til neste år foreslår regjeringen en bevilgning på nesten 1,3 milliarder til Klima- og energifondet (Enova), hvorav 587 millioner øremerkes til energieffektivisering i private hus. I tillegg kommer 300 millioner i tilskudd til energitiltak i kommunale bygg. Totalt altså 1,6 milliarder. I SVs alternative budsjett setter de av ytterligere 500 millioner.

Det høres kanskje mye ut? Tja. Til sammenligning har staten brukt mer enn 50 milliarder (!) kroner på strømstøtte de siste tre årene. En sum som tilsvarer omtrent hele bistandsbudsjettet vårt. 

Strømstøtten var nødvendig i en krisesituasjon med skyhøye strømpriser, men nå må vi stille oss spørsmålet: Bør vi heller bruke ressurser på tiltak som vil ha varig effekt på strømregningene for folk og bedrifter? Strømstøtte, slik den nå er utformet, er jo en ordning som gjør det mindre interessant å investere i energieffektivisering.

Store fordeler

NVE anslår at vi kan redusere energiforbruket i bygg med 13 TWh til en kostnad på 1 kr/kWh eller lavere.  Det vil altså si at prisen er ca. 1 milliard per terawattime (TWh) i redusert strømforbruk. For mindre enn halvparten av det vi har brukt på strømstøtte, kunne vi altså ha finansiert hele det teoretiske potensialet for energieffektivisering i Norge – 10 prosent av hele Norges strømforbruk. 

Energieffektivisering har i tillegg fordeler som går langt ut over den økonomiske gevinsten for enkeltpersoner og bedrifter. Lavere strømforbruk reduserer presset på strømnettet, særlig om vinteren når forbruket er på sitt høyeste. Det styrker kraftbalansen og reduserer behovet for naturinngrep – en strategi som gir mer stabilitet og motstandskraft i møte med svingende strømpriser og økte energikostnader.

Et vesentlig bidrag

Ved å inkludere sterkere insentiver for energieffektivisering i statsbudsjettet, kunne vi rustet Norge for fremtiden, redusert sårbarheten for høye strømpriser og bidratt vesentlig til å nå klimamålene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

De bygger for et røft klima, samtidig som de sparer tid og krefter

Vi trenger et skifte fra kortsiktig og dyr krisehåndtering til helhetlige og varige klimaløsninger. Det er på tide at energieffektivisering blir en hjørnestein i norsk energipolitikk.

Det er best for både lommeboken og planeten.

Les også

Lekkasjer: Tidenes største uttak av oljepenger