Elkem har en 107-årig industrihistorie i Norge. Helst siden selskapet ble stiftet av Sam Eyde og notert på Stockholms børs 2. januar 1904 under navnet Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri, vært i teten når det gjelder produksjon av metaller basert på elektrisk kraft.
Elkem består i dag av flere hjørnesteinsbedrifter langs med kysten. I dag drives det metallproduksjon ved Fiskå Verk i Kristiansand, Bjølvefossen i Ålvik i Hordaland, Bremanger Smelteverk i Sogn og Fjordane, Thamshavn i Orkdal, Sør-Trøndelag og Salten Verk i Sørfold kommune, Nordland.
Med nær 107-årig industrihistorie har Elkem også bygget opp en av verdens fremste materialtekniske miljøer ved forskningsavdelingen ved Fiskå. Dette miljøet har utviklet nye teknologier som danner basis for ny industri, bl.a. Elkem Solar.
Elkem utvikler også ny teknologi i samarbeid med Alcoa for framstilling av aluminium, en karbotermisk prosess, som krever både mindre kraft og mindre areal for framstilling av aluminium enn dagens elektrolysemetode. Alt er basert på foredling av råstoffer til høyverdige metaller baser på bruk av elektrisk kraft.
Elkem er i tillegg en av få større private eiere av kraftverk i Norge, med sine 1,9 TWh i Sauda.
– Hvorfor kombinasjonen Energi og samfunnskontakt?
– For Elkem er det liten forskjell mellom energi og samfunnskontakt, fordi vår kontakt med myndighetene i stor grad omhandler energispørsmål. Dessuten hadde seg slik at jeg hadde kunnskap om begge deler siden jeg tidligere hadde vært ansatt både i Prosessindustriens Landsforening og i Olje- og energidepartementet., sier siviløkonomen Johan Christian Hovland.
Finnes mer å hente
– Elkem har investert og investerer mye i energigjenvinning. Men det er jo en kjensgjerning at det er mye mer å hente enn det dere har tatt ut. Så vidt meg bekjent har dere hatt en rekke planer som ikke har blitt realisert. Hvorfor?
– Potensialet for gjenvinning av energi er stort, men verkene våre ligger ugunstig til for å utnytte de store mengder med varme som utvikles verkene. Den beste måten å hente ut varme på er i form av elektrisk kraft, slik vi gjør på Thamshavn og nå investerer i for å øke kapasiteten fra 120 til 165 GWh.
– Men det er flere forutsetninger som må ligge til grunn for å gjennomføre en investering i et energigjenvinningsanlegg. Først og fremst må det være lønnsomt. Det betyr at vi må ha kontinuerlig metallproduksjon i ovnene, fordi dersom ovnene står er det lite å hente av energi.
– I dag produserer vi 170 GWh elektrisk energi fra verkene vi har i Norge. Vi planlegger også en stor investering i Canada hvor vi kan hente ut 250 GWh i form av damp som skal leveres til annen industri i området. I Norge er vårt største prosjekt Thamshavn, hvor vi totalt investerer 250 millioner kroner i en oppgradering av hele anlegget inklusive økt utbytte fra energigjenvinning.
– Ved Bjølvefossen gjenvinner vi 50 GWh, mens vi i Bremanger tar ut ca. 80 GWh i form av damp og varmt vann. Ut fra energisynspunkt burde våre smelteverk vært plassert midt i storbyene og ikke spredt ut over landet. Vi genererer enormt mye varme fra prosessen vår. Varme som kan brukes til oppvarming av hele byer. Siden vi ligger så spredt er elektrisitetsproduksjon det beste alternativet for gjenvinning.
Stort potensial i elektrisitet
– Er det flere steder dere kan ta ut elektrisk kraft?
– Både på Bremanger og ved Salten verk er det mulig å hente ut elektrisk kraft. Det er et stort potensial for gjenvinning fra begge steder. Men det er for liten oppmerksomhet knyttet til energigjenvinning i Norge. I Kina er energieffektivisering på toppen av den politiske dagsorden. Delvis fordi de har energimangel, men også fordi det reduserer deres CO2-utslipp.
– Energigjenvinning og energieffektivisering er sannsynligvis de beste miljøtiltakene du kan gjennomføre for å redusere globale utslipp av CO2. Men det synes ikke i den norske debatten Her er hovedfokus på vindmøller og ny fornybar energi. Jeg er overbevist om at det er mer å hente i form av energieffektivisering. Vindmøller står som synlige symboler for en energipolitikk, mens effektiviseringstiltak ikke synes. Det er som regel noe som ligger skjult inne på et industriområde.
– Energieffektivisering er kanskje det fremste tiltaket. Vi ar ut mindre kraft, vi reduserer våre CO2-utslipp.
Robuste produkter
– Elkem har vel alltid arbeidet for å redusere kraftforbruket. Det er jo en av de største innsatsfaktorene i den kraftkrevende industrien?
– Det er riktig. Produktiviteten regnes etter antall kWh forbruk per tonn metal som en viktig parameter i styringen av prosessen.
– Vi har lagt om produksjonen slik at vi i dag har produkter som er mer robuste overfor kraftprissvingninger. Vi har spesialisert verkene slik at de tåler en høyere kraftpris.
– Det har vært en dramatisk økning i kraftprisen de siste årene. EUs kvoteprisregime har medvirket til at vi har fått rekordhøye priser på vår vannkraft. Det er utfordrende for oss som selger i et internasjonalt marked. Da kvotesystemet for kraftprodusentene i Europa, som først ble innført i 2005, gikk inn i Kyoto-perioden (2008-2012) økte kraftprisen med 10 – 12 øre per kilowattime. Det er kun EU som har innført kvoteregimet og det påvirker norske kraftpriser umiddelbart fordi norske kraftleverandører selger kraften der hvor de får høyest pris. Dette vil forsterkes fra 2013. Heldigvis ser det ut å komme en revidert kvoteording for de industriene som er utsatt for karbonlekkasje. Vi skal få frikvoter for de direkte CO2-utslippene. Dessuten kan de enkelte land ha en særskilt ording for å kompensere for økte kraftpriser på grunn av CO2-utslippene fra kraftproduksjonen.
Må kompenseres
– Det betyr med andre ord at norske bedrifter i dag betaler for CO2 utslipp i kraftproduksjonen selv om vi bruker ren vannkraft?
– Ja, de skyldes utenlandsforbindelsene som binder den norske krafthandelen opp mot det europeiske kraftnettet. Når vi da kan justere med en egen kompensasjonsordning for vår kraftforedlene industri, kan vi reetablere et kraftprisnivå som gjør at vi kan konkurrere med de landene som ikke har system for utslippskvoter for kraftprodusentene.
– Å legge på en ekstra kostnad på europeisk og norsk industri hjelper lite globalt. Da vil produksjonen flytte til et annet land uten utslippskvoter og utslippene vil forbli like store, hvis ikke større.
– Dette betyr at myndigheten kan utvikle regler som gir oss muligheter. Norske myndigheter må være proaktive i forhold til de mulighetene som her gis av EU og som vi ønsker i Norge. Utgangspunktet er at metallindustrien da kan realisere en rekke gode prosjekter i Norge. Får vi ikke kompensert på linje med våre europeiske konkurrenter, har Norge stilt seg i en håpløs situasjon.
Likestilles med fornybar
– Hva skal til for å få fortgang i energieffektiviseringen?
– Det bør etableres virkemidler som gjør at tiltak innen energieffektivisering likestilles med andre tiltak for ny kraftproduksjon. Energieffektivisering i Norge er et CO2-fritt krafttilskudd. Vi gleder oss over støtte fra Enova, men ser at tilsvarende produksjon av kraft fra vindmøller støttes med et beløp som er fem ganger større per kWh.
– Det politiske miljøet er i liten grad klar over disse forskjellene. De må bli mer bevisste når det gjelder å se energiforbruk og energieffektivisering i et globalt perspektiv. Det er ekstra viktig ettersom klimautfordringen er global.
– Jeg mener det må gis økt støtte til å bygge anlegg for energigjenvinning og energieffektivisering på lik linje med hva som gis innen fornybar energi. Vi må utnytte alle de potensielle kildene vi har til å skaffe mer energi.
Utvikler effektive teknologier
– Er det andre tiltak Elkem gjør for å redusere energibehovet?
– Vi arbeider kontinuerlig for å redusere kraftbehovet ved våre verk. Men kanskje det viktigste vi gjør er å utvikle teknologier som sparer energi. Se på Elkem Solar. Denne teknologien gjør at i forhold til tilsvarende produksjon med tradisjonell teknologi, så sparer vi 75 prosent av energiforbruket. For volumet fra fabrikken i Kristiansand betyr det innsparinger på 750 GWh. Vi bruker 250 GWh/år mens vi med Siemens-metoden hadde brukt 1 TWh.
– Her må jeg også nevne den karbotermiske prosessen for framstilling av aluminium som vil kunne spare 30 prosent av energiforbruket sammenlignet med elektrolyse. I tillegg er arealbehovet langt mindre enn ved bruk av tradisjonelle produksjonsceller.
– Vi har utviklet materialer som inngår i de støpegodslegeringene som brukes i vindmøllene, ettersom de trenger et særlig slitesterkt materiale. Vi har utvilklet Silgrain som går til elektronikk og solindustrien bl.a. i Japan.
Miljøvennlig kraftverk
– Hva har dere gjort med kraftverkene dere eier?
– Ved kraftverket vi har i Sauda har vi investert betydelige beløp i å effektivisere og utvide kraftsystemet. Vi har sprengt ut 30 kilometer med nye tuneller. Ved siden av å gi oss tilgang til mer vann, har vi ved å føre vannet gjennom en ny tunell og utvide den nedre kraftstasjonen sørget for å øke effekten til 356 MW fra tidligere 166 MW. Alt dette er gjort uten synlige inngrep i naturen. Jeg mener at det fortsatt er mye å hente ved norske kraftverk. Det er et stort potensial for å øke kraftproduskjonen uten at det nødvendigvis går ut over naturen, sier Hovland.
