– I brevet til energikommissæren har jeg meddelt at vi har trappet opp gjennomgangen av direktivet og arbeider sammen med våre EØS/Efta-partnere med å lage et utkast til EØS-vedtak, skriver Aasland (Ap) i en sms til Altinget og Nationen.
EUs energikommissær Kadri Simson skrev i mars et brev til den norske regjeringen. Der uttrykte hun forventning om at fornybardirektivet skal være tatt inn i EØS-avtalen innen 13. august i år. Hvis det ikke skjer, truet Simson med at det kan komme mottiltak.
Norge og de andre Efta-landene fikk også frist til 13. mai med å svare EU-kommisjonen på hvordan direktivet skal innføres. Det har ikke Aasland gjort i brevet, ifølge Altinget.
Klimarapport: 2024 blir trolig første året varmere enn 1,5-gradersmålet
Svarer ikke på om Norge når frist
I svarbrevet skriver Aasland blant annet at Norge ønsker å fortsette energisamarbeidet med EU, både gjennom EØS-avtalen og den energipolitiske dialogen, men han svarer ikke konkret på om Norge kommer til å overholde innføringsfristen i august.
– Jeg er opptatt av at vi tar oss tid til å gjøre grundige vurderinger av innholdet i og konsekvensene av regelverket for Norge før direktivet innlemmes i EØS, herunder behovet for eventuelle tilpasninger, skriver Aasland til Altinget.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere sagt at Norge ikke vil la seg presse til å overholde fristen.
– En kommissær i EU setter ikke en frist for den norske regjeringen. Det avgjør vi. Vi vil ta den tiden vi mener vi trenger, sa Støre i en spørretime på Stortinget i april.
Omstridt energipakke
EU innførte fornybardirektivet i 2018 som en del av EUs fjerde energipakke, også kjent som Ren energi-pakken.
Fire år senere ble det revidert. Det ble da bestemt at EU-land skal ha dekket 42,3 prosent av energibehovet fra fornybare kilder innen 2030.
I Norge ble et forslag til fornybardirektivet sendt på høring i 2022. Det resulterte i over 7000 høringssvar. Det er ennå ikke gjort noe vedtak rundt dette.
Fornybardirektivet er ett av åtte direktiver og forordninger i den fjerde energipakken. Mens Arbeiderpartiet går inn for å innføre denne pakken, har regjeringspartner Senterpartiet sagt tvert nei.
Staten kjøper gassrør for 18 mrd. – han nekter å godta tilbudet