Med andre ord avgjøres gass- og biokraft i Skogn av at energiministeren åpner lommeboka. I følge ulike oppslag mangler prosjektet 1,5 mrd. kroner på å bli ”bedriftsøkonomisk lønnsomt”.
For et prosjekt som krever ”nært samarbeid med myndighetene” er selvsagt ”politisk riktige” løsninger kritisk. Tross at det - så vidt vi forstår - verken styrker prosjektets lønnsomhet eller kraftsituasjonen i området, er gasskraftprosjektet i Skogn halvert. I tillegg er en ”dert” biokraft bakt inn i de justerte planer. At energiministeren - igjen i følge oppslag forrige uke - hevder han selv ga Industrikraft Midt-Norge ideen, bør borge for at det ligger til rette for et ”nært samarbeid med myndighetene”.
Midt-Norge trenger kraft. Og Norske Skog trenger avklaring om krafttilgang i Skogn for å investere videre. Industrikraft Midt-Norges og ministerens forsøk på å finne løsninger vitner om gode intensjoner. Handlekraft, kalles det.
Onde tunger vil ha det til at Industrikraft Midt-Norge i flere år har ventet på denne situasjonen; En kombinasjon av kraftmangel, fare for høyere priser enn politisk ønskelig, og en rødgrønn regjering med behov for å vise fram verktøykassen. En ypperlig forhandlingssituasjon.
Jeg påstår ikke at Industrikraft Midt-Norges ledelse har tenkt slik. Men om de har gjort det, har de i tilfelle bare vært smarte. Mest naiv er jo den energilederen som i dag innrømmer at et utbyggingsprosjekt er lønnsomt. Og bare går i gang og bygger ny kraft uten ”nært samarbeid med myndighetene” - eller uten å inngå i en eller annen støtteordning.
Ved neste korsvei - og etter nye politiske krumspring - kan det jo vise seg at en da har gått glipp av betydelige midler. Enten i form av offentlig støtte en burde ventet på - eller ved at offentlig sponset energiproduksjon fases inn i markedet og presser kraftprisene nedover.
Nei, da er det nok bedre å vente.
