Raufoss-anleggets ekstruderingspresser, den største på 6500 tonn, og herdeovner er naturlig nok sultne på energi for å holde hjulene i gang.
Struper forbruket
Maksimalforbruket var på 5,1 MW i 2012, før effektstyring og med kjeletariff. Kjeletariffen ble fjernet i fjor sommer, slik at det nå koster flesk med overforbruk. Elektrosjef Kjell Åge Gulberg forteller til Automatisering at de nå har som mål å begrense totalforbruket til 4,8 MW, som han antar ville vært 6 MW uten kjeletariff.
Det blir gjort helt automatisk med et nytt energistyringssystem.
Hydro har selv designet og konfigurert systemet. Det har blitt en integrert del av styringen på anlegget. Samtidig er integriteten ivaretatt ved at kommunikasjonen med energimålerne er logisk atskilt i det redundante automatiseringsnettverket.
Gulberg forteller at de har standardisert på styringsløsninger fra Rockwell Automation, over hele anlegget.
- Vi har installert Allen-Bradley PowerMonitor 1000 i alle relevante elektrotavler, 15 totalt, forklarer han.
- En dedikert PLS for energistyring henter informasjon over nettverket. Kommunikasjonen blir gjort via et virtuelt nettverk (VLAN, journ. anm.).
Les også: Smart produksjon kan gjøre norsk industri konkurransedyktig
Durabelig datafangst
Energimålerne byr på detaljer om kWh, strøm, spenning, kW, kVA, kVAr (reaktiv energi), PF (power factor, virkningsgrad), minimums- og maksimumsverdier, to ganger i sekundet. Elektrosjefen forklarer at PLS-en beregner kontinuerlig timeforbruk og antatt timeforbruk.
- Dette legger grunnlaget for kalkulasjon av ønsket energireduksjon og settpunkt, typisk 4800 kW, sier Gulberg.
Når systemet konkluderer med at energiforbruket må ned, sender det kommando om ønsket reduksjon til styringen av storforbrukerne, som da må trappe ned forbruket.
Elektrosjefen forklarer at de har to elektrokjeler, hver på 800 kW, og herdeovner på 2500 kW. Energistyringssystemet er programmert til å starte med herdingen.
- Vi kutter først effekten til maksimalt to ganger 600kW på herdeovnen. Om oppvarmingsprosessen tar litt lenger tid, eller starter litt senere, har lite å si, forklarer elektrosjefen.
Artikkelserie: Robotene ruler
Sparer 400 000 kroner årlig
Energistyresystemet serverer detaljerte rapporter daglig. Gulberg forteller at de over en periode på seks måneder har redusert maksimalforbruket (toppeffekten) med 20 prosent.
Omregnet til kroner og øre mener han at det utgjør nærmere 400.000 kroner årlig. Og det er på nivå med investeringen, i hvert fall om egeninnsatsen til den driftige elektrosjefen ikke tas med i regnestykket.
Det er ikke rart han roser systemet.
- Det ser veldig bra ut hittil, avslutter Kjell Åge Gulberg.
Les også: Styrer roboten med tankene
