Andreas Ohm ville både kysse henne og skjelle henne ut.
Det ble en mellomting. Han holdt klossete rundt konsulent Kari mens han lette febrilsk etter ordene.
- Du er en deilig skapning. Men jeg forstår ikke helt hvorfor dere vil redusere staben med så mye som 30 prosent?
- Du er ikke så verst selv. Jeg tror ikke vi kommer utenom oppsigelser, sa hun.
- Men en tredel av alle ansatte?
- Vi har beregnet at det er nødvendig for å få budsjettene i balanse.
- Er ikke det litt kortsiktig? Hvordan skal vi da klare å levere varene når antall oppdrag igjen tar seg opp?
Hun smøg seg tettere inntil ham.
- Det er alltid en utfordring. Min jobb er dog å levere en løsning på et akutt problem, og det er jo det vi står overfor her. Enig?
- Tja. Jeg er litt usikker på om det faktisk står så dårlig til som ledelsen skal ha det til. En alternativ teori er at eierne bruker finanskrisa for alt den er verdt, og leier inn dere som instrument for å skvise mer utbytte ut av appelsinen, sa han.
- Det kan hende. Jeg vet bare det jeg har fått vite fra den sleske ledelsen her, altså innpåslitne Carl. Du vet, i min bransje er kunden tross alt Gud, sa hun.
- Amen. Så du skal si meg opp nå?
- Nei, sa hun.
- Jeg regnet med at jeg allerede i dag måtte pakkene sakene mine og bli eskortert ut av en av vekterne som lusker rundt her, sa han.
- Du skal slippe det. Slik det ser ut nå, er det de sist ansatte samt kompetanseavdelingen - minus deg - som må gå, sa hun.
- Du vil sparke alle vennene mine?
