MILJØ: Hans Goksøyr utsettes for flere angrep fra sakkyndig hold, med forsøk på å kvele hans argument i en kronikk om å la skogen stå i Teknisk Ukeblad nr. 2707. Egentlig tilhører jeg «landsstormen», de gamle som kom ut for å slåss med ljåer og sigder, når fienden sto i landet: Nå kommer jeg også frem for å forsvare det som Hans Goksøyr hevder, fordi jeg mener han har rett.
I håp om å gjøre bildet noe klarere, angriper jeg fra en litt annen side i energidebatten og stiller følgende spørsmål til Goksøyrs ærede motdebattanter: Er det ikke riktig at hvis man forbrenner ulike typer brensler, så er de relative CO 2-utslippene, beregnet for samme energimengde, disse: Ved: 0,4, kull: 0,35, olje: 0,25 og naturgass: 0,18. Hvis dette er riktig, er altså ved det aller verste man kan brenne, når man skal skaffe seg varme eller annen type av energi.
Kjære eksperter: Vennligst forklar hva som er galt i denne oppstillingen.
Det neste tema jeg vil berøre, er regnskogene. Alle synes å mene at det er uhyre viktig at disse blir bevart, fordi de absorberer CO 2. Men når det gjelder våre norske skoger, synes man etter hva som blir hevdet, at det forholder seg helt annerledes. Hans Goksøyr blir derfor hardt angrepet når han sier «la skogen stå».
Derfor nok et spørsmål til ekspertene: Vennligst gi en enkel forklaring på hvorfor argumentene er annerledes for våre skoger, enn for regnskogene. Etter min mening gjør jo også våre skoger sitt beste for å «spise» CO 2.
Den allmenne mann blir på en måte også lurt til å tro, at skogen helst vil «spise» CO 2 som kommer fra nylig døde planter. CO 2 fra olje, gass og kull (som også engang har vært planter) er fy-fy! Heller ikke dette er riktig, skog og planter er vel altetende når det gjelder CO 2?
Jeg mener at Hans Goksøyr har helt rett i sin argumentasjon, og det ville også ha hjulpet om vi gjorde som Bjørnson ga uttrykk for: «Enn om vi kledde fjellet!» (Selv om dette også kunne hatt sine ulemper.)
Kjære eksperter som argumenterer mot Hans Goksøyrs påstander, vennligst gi oss enkle svar på de spørsmål som her er reist!
Norolf Henriksen
