I et debattanlegg i Teknisk Ukeblad skriver direktør i Enova, Øyvind Leistad, at Kortslutning om fjernvarme å starte diskusjonen om hvorvidt passivhus og lavenergibygg skal få automatisk fritak for tilknytningsplikten for fjernvarme.
Det er en målsetning at Passivhus blir påbudt skal være passivhus.
– Før vi starter diskusjonen av et automatisk fritak for tilknytningsplikten trenger vi bedre svart på hvordan lavenergihus og passivhus bør og kan forsynes med energi. Selv passivhus vil trenge varme når det er kaldest og belastningen på kraftsystemet er som størst, sier Leistad til Teknisk Ukeblad.
Han mener at dette er et avgjørende perspektiv som ofte er fraværende blant de som ønsker automatisk fritak fra tilknytningsplikten for fjernvarme.
Les også: Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme
15 milliarder
Siden 1998 har det blitt investert 15 milliarder kroner i fjernvarmeutbygging i Norge, og tilknytningsplikten ble innført for å sikre fjernvarmeutbyggerne kunder.
Leinstad mener at det er minst like viktig at tilknytningsplikten sørger for at bygg utstyres med fleksible varmesystem.
– Med fleksible varmesystemer minsker betydningen av det temperaturavhengige forbruket, og både systemet og den enkelt blir mindre utsatt i tørrår og forsyningssikkerheten øker.
Les også:
Moderne hus tar livet av vedovnene
Vannbåren varme
Det sørger byggteknisk forskrift (TEK 10) for, forteller energi og miljørådgiver i Skanska Marit Thyholt:
– Alle næringsbygg jeg har vært involvert i har vannbåren varme. Noe annet er helt uvanlig i næringsbygg. Her ligger TEK 10 i bunn. Dette er godt innarbeidet, for slik er reglene. Vi må ganske enkelt forholde oss til lover og regler, sier Thyholt.
Hun presiserer at det ikke er krav til vannbåren varme, men energiforsyning som i praksis innebærer vannbåren varme.
– Og fjernvarme er ikke eneste alternativ til elektrisitet og fossile brensler, kun ett av flere.
– TEK 10 ikke tilstrekkelig
Enova-direktøren mener derimot at TEK 10 ikke er tilstrekkelig:
.png){kind=logo}
– Kravet om en viss andel fornybar oppvarming i TEK10 bidrar indirekte til at mange bygg for vannbåren varme, men det stilles ingen krav til fleksibilitet, funksjonalitet, regulariteten eller effektiviteten til selve varmesystemet.
TEST: TEST: Her er de beste varme- pumpene
Passivhus + geovarme
Seniorforsker Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk mener at et automatisk fritak for passivhus er for lite ambisiøst. Det bør også stilles krav til energiforsyningen:
– Jeg mener ikke at det bør være et automatisk fritak for bare passivhus, men hvis man for eksempel har en god varmepumpeløsning i kombinasjon med passivhus så burde det være mer eller mindre automatisk fritak, sier Dokka.
Overlegen miljømessig
Han mener at passivhus i kombinasjon med geovarmeløsninger er overlegen miljømessig sammenlignet med konvensjonell fjernvarme:
– Vi jobber med flere teknologier hvor vi bruker geovarmeløsninger, som både kan brukes til både oppvarmingsformål og kjøleformål og som med riktig dimensjonering har stabil energiutnyttelse over året. Denne løsningen gir veldig bra forsyningssikkerhet og har i tillegg liten belastning på elnettet. Og ikke minst miljømessig er den overlegen.
Les også:
På ti år klarte Samsø å bli selvforsynt med energi og varme. Nå skal øya bli fossilfri
Slik lager de fjernvarme med speil
– Byråkratisk å få fritak
I dag kan kommuner gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten, der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger vil være bedre enn tilknytning. Dokka er ikke fornøyd med dagens ordning.
– Problemet i dag er at det ikke satt noen konkret metode eller kriterier for hvordan man skal fastslå at en løsning er miljømessig bedre enn en annen. Man kan få fritak fra tilknytningsplikten, men vi trenger en klar metode for å beregne hva som er miljømessig bedre. I dag er dette tungrodd, tilfeldig og byråkratisk.
Leinstad er uenig:
– Det er fortsatt slik at kommunen er den som sitter nærmest og bør være best skikket til å vurdere når en felles varmeløsning som fjernvarme, er den beste eller når individuelle løsninger bør velges.
– Er passivhus med en god varmepumpeløsning eventuelt geovarme en god nok løsning for forsyningssikkerheten?
– Det kan det være, ikke minst hvis løsningen gjør det mulig å akkumulere og lagre overskuddsvarme til bruk i perioder med økt varmebehov. Å unngå enhver bruk av elektrisitet til topplast er utfordrende, ikke minst i varmepumpesystemer, men jo mindre behovet er jo mindre blir belastningen på kraftsystemet.
Ingen brems
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om at tilknytningsplikt til fjernvarme gjør at utbyggere legger bort planer om nye energieffektive bygg. Dette synet deler ikke Leinstad:
– Vi er kjent med at tilknytningsplikt i enkelte tilfeller har gjort det uinteressant å ta i bruk alternative varmeløsninger, men det er andre mer grunnleggende forhold som hindrer innovasjon i byggenæringen. Enova blir blant annet kontaktet av flere leverandører og teknologiutviklere som rett og slett har problemer med å nå fram i den norske byggeprosessen og blant de som legger premissene for valg av energiløsninger.
Les også:
Trenger velfødde nordmenn pengestøtte til bedre hus?
Det blir en billig strømvinter
To kraftlinjer kan forsvinne fra Nordmarka
Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker
