.jpg)
En nylig studie publisert i Solar Energy gir avgjørende innsikt i det realistiske potensialet for solenergi i norske bygg, sett i lys av dagens begrensninger på etterspørsel. Denne oppsummeringen dekker de viktigste funnene og deres implikasjoner for Norges energifremtid, spesielt med tanke på målet om å nå 8 TWh solenergi innen 2030. Spørsmålet er hvordan dette målet harmonerer med nåværende energiforbruksmønstre, og kraftbegrensninger forårsaket av etterspørsel.
Hovedfunn fra studien
Analyser basert på historiske data og PVsyst-simuleringer viser at Norge kan utnytte opptil 36 prosent av det tilgjengelige solenergipotensialet (87 GWp eller 65 TWh/år, ifølge en rapport publisert av Solenergiklyngen), tilsvarende omtrent 31 gigawatt peak (GWp). Denne kapasiteten kan gi et betydelig bidrag til energimiksen, særlig i sommermånedene når solenergiproduksjonen er på sitt høyeste.
.jpg)
Solenergiproduksjonen i Norge har markante sesongmessige variasjoner, med produksjonstopper om sommeren og redusert effekt om vinteren.
Forskningen estimerer en årlig potensiell PV-produksjon på 23 terawattimer (TWh), som, selv om den er betydelig, fortsatt ikke kan dekke landets gjennomsnittlige årlige forbruk. Ved å kombinere solcelleanlegg med batterilagring, som nå viser seg å være kostnadseffektivt i land som Tyskland, kan imidlertid den reelle energiproduksjonen fra sol økes.
Stort potensial
En rapport fra Energy Storage News viser at PV-anlegg med batterilagring nå er rimeligere enn konvensjonelle kraftverk i Tyskland, noe som peker på et stort potensial for å utvide solenergiens bidrag i Norge.
Mange kritikere argumenterer for at Norges nordlige beliggenhet og sesongmessige variasjoner i solinnstråling begrenser solkraftens effektivitet, særlig i vintermånedene. Likevel understrekes det i debatten at forbedret teknologi, inkludert batterilagring, kan bidra til å utnytte solenergiens potensial bedre.
Studien belyser potensialet for integrering av solcelleteknologi i bygningsstrukturer, særlig i de sørøstlige delene av Norge. Slike installasjoner bidrar ikke bare til økt fornybar energi, men støtter også trenden mot bærekraftig byutvikling internasjonalt.
Økende behov for strøm
Etterspørselen etter elektrisitet i Norge forventes å øke betydelig innen 2030, drevet av det grønne skiftet, elektrifisering av transport og oppvarming og veksten innen strømintensive industrier.
Ifølge «Energy Transition Norway 2023 Report» fra DNV, forventes Norges strømforbruk å dobles innen 2050, med en markant økning allerede innen 2030.
Flere aktører etterlyser en nasjonal strategi for å fremme bruk av bygningsintegrerte solcelleanlegg (BIPV) og bygningsfestede solceller (BAPV), som kan installeres på eksisterende infrastruktur i urbane områder. Dette, kombinert med økende støtte til forskning og utvikling innen solkraft, kan muliggjøre en raskere og mer omfattende overgang til fornybar energi i Norge.
Samtidig har solkraft hatt en betydelig vekst i Norge. I 2023 ble landets samlede installerte solkraftkapasitet doblet, fra 300 MWp til 600 MWp, noe som reflekterer økt investering og interesse for solenergi som en bærekraftig energikilde i landet.
Teknologisk fremgang
Solcellepaneler har også sett bemerkelsesverdig teknologisk fremgang, med økende effektivitet som gjør det mulig å produsere mer energi per kvadratmeter. Maxeon 7-serien fra Maxeon har nådd en rekordhøy effektivitet på 24,9 prosent, bekreftet av det amerikanske National Renewable Energy Laboratory (NREL).
I tillegg kunngjorde JinkoSolar en ny konverteringseffektivitet på 25,42 prosent for sitt 182 mm N-type TOPCon-solcellepanel. Disse fremskrittene har gjort solenergi mer økonomisk tilgjengelig og konkurransedyktig med tradisjonelle energikilder, noe som gir en unik mulighet for Norge til å integrere solenergi som en viktig del av energimiksen, til tross for landets nordlige breddegrader.
Selv om Norge har over 90 prosent av sin elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, er en diversifisering av energikilder essensiell for bærekraftig utvikling.
Forskningen utforsker hvordan integrasjon av solcelleanlegg (PV) kan komplettere vannkraft, særlig i urbane områder med høy energietterspørsel.
En artikkel i Teknisk Ukeblad fremhever et stort uutnyttet potensial for solkraft i Norge, med estimater på at solcelleanlegg på egnede tak og fasader kan produsere opptil 66 TWh strøm årlig. Samtidig påpeker Solenergiklyngen både potensialet og utfordringene knyttet til kostnader, reguleringer og behovet for politisk støtte.
Levetids-analyser
For å gi et bilde av kostnadseffektiviteten for ulike energikilder, viser figuren fra NVE nedenfor nivåiserte energikostnader (LCOE) for ulike teknologier i Norge.
Nivåiserte energikostnader (LCOE) er et økonomisk mål som sammenligner kostnadene ved å produsere energi fra ulike kilder over hele deres levetid. Det inkluderer alle kostnader knyttet til bygging, drift og vedlikehold av anlegget, samt eventuelle drivstoffkostnader og andre utgifter. LCOE uttrykker hvor mye det koster å produsere én enhet energi (for eksempel én kilowattime) og gjør det lettere å vurdere hvilke energikilder som er mest kostnadseffektive.
Som vist i figuren, ligger LCOE for solkraft på store flate tak i gjennomsnitt på 66 øre/kWh, noe som gjør solenergi konkurransedyktig med andre fornybare energikilder som vindkraft på land (42 øre/kWh) og vannkraft (>10 MW) (43 øre/kWh). Disse kostnadene, inkludert for teknologier som havvind og flytende vindkraft, illustrerer variasjonen i kostnadene basert på installasjonssted og teknologi.
Denne sammenligningen tydeliggjør hvordan solkraft på store tak i Norge kan være en levedyktig økonomisk løsning, spesielt når teknologiske forbedringer og reduserte kostnader gjør solkraft stadig mer konkurransedyktig.
Fallende kostander
Kostnadene for solcelleanlegg har falt betydelig over de siste tiårene. Ifølge International Energy Agency (IEA) har den gjennomsnittlige nivåiserte energikostnaden (LCOE) for solcelleprosjekter på verktøynivå falt med 89 prosent siden 2010, takket være teknologiske fremskritt og stordriftsfordeler.
I tillegg viser pvXchanges Price Index at prisen for høyeffektive solcellepaneler har falt fra 0,27 euro per watt-peak (Wp) i oktober 2023 til 0,14 euro per Wp i oktober 2024.
Solenergi i urbane områder har den tydelige fordelen at det ikke er behov for nettkostnader, noe som gjør at den endelige kostnaden for kunden ofte ligger svært nær nivåiserte energikostnader (LCOE).
Med det kontinuerlige fallet i solcelleteknologikostnader og bevis på at PV-anlegg med batterilagring er blitt mer kostnadseffektive enn konvensjonelle kraftverk i land som Tyskland, ser fremtiden lysere ut for en bredere adopsjon av solenergi i Norge.
Enovas støtte til solenergi
For å fremme bruken av fornybar energi tilbyr Enova betydelig økonomisk støtte til installasjon av solenergisystemer. Enova gir tilskudd til både private boligeiere og kommersielle aktører som investerer i løsninger som solcelleanlegg på tak og batterilagring.
Disse insentivene bidrar til å redusere de innledende kostnadene ved installasjon, noe som gjør solenergi mer tilgjengelig og økonomisk attraktivt. Enovas støtte regnes som en avgjørende faktor for å akselerere Norges overgang til fornybar energi og dermed nå målet om 8 TWh solenergi innen 2030. De økonomiske insentivene er spesielt fordelaktige for urbane områder, der Enova fremmer integrering av BIPV og BAPV for å maksimere energiproduksjonen i tettbebygde strøk.
