– Vi får klager fra entreprenørene om at prosjekteringsgrunnlaget ikke er godt nok. Det må vi akseptere, der har vi en vei å gå, sa John Nyheim, administrerende direktør i Norcounsult.
Innrømmelsen kom i et foredrag på Byggedagene, næringens store årlige konferanse.
Nyheim la til at noe av bakgrunnen er tøffe tidsfrister og krav til endringer fra byggherrens side som kommer alt for sent.
– Vi er som bransje ikke flinke nok til å stille krav når vi blir bedt om å gjøre endringer som impliserer forlengelse, sa Nyheim.
Les også: Tror på ny vår for tunnelboring
Behov for samarbeid
Sven Christian Ulvatne, styreleder i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, svarte høflig og diplomatisk på selvkritikken fra Nyheim.
– Jeg opplever ikke at vi klager mye eller at det er berettighet med mange klager. Men fristene blir kortere og kortere.
Representantene for de to meget forskjellige parhestene i en byggeprosess er hjertens enige om at det er behov for bedre samarbeid på tvers.
– Ja, vi trenger mer samspill og vi må ikke hele tiden skylde på hverandre men gå mer i oss selv, sier Ulvatne.
John Nyheim erklærer seg engi, uten forbehold. Men slik lovprising av samspill er ikke nytt, det har kommet fra ledere i byggenærinen i årevis.
Skyttergravene
Hvorfor får dere det ikke til?
– Det blir av og til en kamp om hvem som skal sitte i førersetet, så ender vi i skyttergravene. Vi har i de senere årene ansatt flere med entreprenørbakgrunn for å bøte på dette, svarer Nyheim.
Ulvatne mener det krever kraft fra ledere å endre denne holdningen.
– Dette må ned på saksbehandlernivå, det er jo aldri John Nyheim og jeg som skal samarbeide. Det er krevende, men det er bare jeg som leder som kan gjøre noe med det, sier Ulvatne.
– Det er jo personer som samarbeider, ikke bedrifter, dette handler om tillit, sier Nyheim.
Forskjellsbehandling
De to er også enige om at byggherrene må endre praksis, og de er like enige om at byggherrer behandler rådgivere og entreprenører forskjellig.
.png){kind=logo}
Nyheim og hans konkurrenter blant rådgiverne opplever hovesakelig at pris vektes til 30 prosent i en anbudskonkurranse om prosjektering av et prosjekt. I tillegg kommer kompetanse, leveringsdyktighet, kapasitet og hms.
– Jeg opplever at pris vektes fra 70 til 80 prosent, sier Ulvatne.
Han er også kritisk til kompetansen til de som skal vurdere anbud.
Mangler kompetanse
– Hos de store byggherrene som Vegvesenet, Jernbaneverket og Statsbygg er de profesjonelle, men ute i kommunene mangler den profesjonaliteten. Jeg har hørt kommunale saksbehandlere fortelle meg at de har tegnet 13 totalentpreprisekontrakter for et prosjekt.
Tilbake til Nyheims selvkritikk, er det grunn til å klage på rådgiverne?
– Jeg opplever ikke rådgiverne som noe problem. Rett nok er enhver klage en klage for mye, men vi må ikke glemme at i et byggeprosjekt er det ingen som får mindre betalt enn rådgiverne.
– Det er korrekt, samstemmer Nyheim, vi har hatt noen samspillkontrakter med blant annet Veidekke der dette vi nå snakker om er likt fordelt, det har gått veldig bra.
Høyere på agendaen
Men fortsatt er varianter av samhandlingskontrakter ikke dominerende i byggeprosjekter.
Tar ledere dette med samarbeid alvorlig nok, står det høyt på agendaen at det skal sildre gjennom bedriften og ut til saksbehandlerne?
– I min bedrift har vi nok tatt for lett på dette, sier Ulvatne.
– Det har vi nok hos Norconsult goså, erkjenner Nyheim.
Begge sier det nå står høyt på agendaen og begge er skjønt enige om at rådgiverne og entreprenørene er de to viktigste aktørene i et byggeprosjekt.
Les også:
Norges høyeste trehus blir studentboliger
