I 2012 viste Epson at de har lyst til å være med helt i toppen når det kommer til hjemmeunderholdning. I alle fall når vi snakker om den prisklassen som folk flest har råd til.
En EH-TW9100W ligger i dag på 25.999,- mens versjonen uten trådløs HDMI koster 2.000 kroner mindre.
Prisgapet mellom 9100W og Sonys svært gode En projektor helt i toppklasse er 2.000. Det er såpass lite at vi ser på disse modellene mot hverandre.
Design
Epson har ikke endret noe på EH-TW9100 sammenlignet med forgjengeren. Det er det for så vidt heller ingen grunn til. Den hadde et stilrent og praktisk design som ikke gjør seg bort mot konkurrentene.
Modellen kan leveres både i sort og hvit utførelse. Linsen er sentermontert, og har luftekanaler på begge sidene. I likhet med Sony HW50 kommer 9100W med en manuell linse. Det betyr at alt må stilles inn manuelt.
Selv om både zoom, fokus og linseforskyvning er lett tilgjengelig, får man ofte en litt slarkete følelse når det er manuelt. Et eksempel er at man gjerne også flytter linsen nedover når man skal zoome fordi linseforskyvningsmekanismen ikke er spesielt tight.
Det er neppe tannhjul som flytter linsen opp og ned. Det føles mer som vaier. Akkurat den samme følelsen fikk vi på Sonys mekanisme, så dette er ikke unikt for Epson. Vi skal ikke legge skjul på at vi hadde foretrukket en elektrisk løsning.
Vårt råd til Epson er å droppe den trådløse HDMI-løsningen, og heller bruke midlene på å gjøre linsen elektrisk justerbar. Det ville også gitt mulighet for å lagre minner og få bedre skarphet, siden man da kan stå helt fremme ved lerretet og justere fokus.
Panasonic greier å lage en god motorisert linse til denne prisen, og det burde både Epson og Sony også greie å få til.
Lysstyrken er oppgitt til 2400 lumen, noe som er det samme som forgjengeren. I kombinasjon med den gode irisløsningen har vi erfart at dette er en fornuftig lysstyrke på en projektor som denne.
TEST: Billige projektorer til hjemmekino
Fjernkontroll og 3D-briller
Fjernkontrollen er i bunn og grunn rimelig lik forgjengeren. Den eneste forskjellen er noen knapper nederst som kontrollerer tilleggsboksen til den trådløse HDMI-enheten.
Den enheten kommer nå med 5 HDMI-innganger i tillegg til en utgang. Den har også en USB-port, som er praktisk når man skal lade 3D-brillene. Brillene er blitt betydelig lettere en forgjengeren, og Epson har byttet fra IR- til RF-overføring av synk-signalene.
Dette er en fordel, for IR-signaler kan forstyrre andre fjernkontrollers virkeområde. Det som skjer er at den sterke IR-senderen på en projektor blokkerer for IR-signalene til andre fjernkontroller slik at man vil slite med å styre andre produkter. Det unngår man når man gjør som Epson, og bytter sendemåte.
Oppsett
EH-TW9100 har den samme fleksible linsen som vi kjenner fra forgjengeren. Den har et zoomforhold på 2.1:1, noe som gjør den meget fleksibel når det gjelder avstand til lerretet.
For eksempel kan den fylle et 100 tommers lerret fra så kort hold som snaue 3 meter, eller så langt unna som 6.35 meter.
Lysstyrken gjør at denne projektoren kan benyttes på rimelig store duker. Jeg har benyttet den på et lerret på 152 tommer (2.35:1) uten å savne lysstyrke.
Linsejusteringen er også meget fleksibel, og overgår Sonyen klart, selv om vi også mener at forskyvningen er stor nok på dem begge. Poenget med en fleksibel linsejustering er å forenkle installasjonen, men man bør alltid prøve å bruke så lite som mulig.
Det samme gjelder for så vidt også for zoomen. Har man mulighet er det alltid greit å plassere en projektor bak i rommet. Det gir mindre støy og man slipper å zoome mer enn nødvendig. Vi har plassert projektoren rundt 5.5 meter fra lerretet.
Vi velger «naturlig» som innstilling. Dette gir flotte og tett på korrekte farger ut av esken. I likhet med den forrige modellen er fargene helt på bærtur når pæren er kald. Etter noen minutter har pæren fått arbeidstemperaturen opp og fargene sitter som de skal.
En nyttig endring fra forrige modell er at Epson har valgt å flytte paneljusteringen fra servicemenyen til den vanlige menyen. Dette bruker man for å sørge for at de tre panelene, et for hver primærfarge, havner oppå hverandre på lerretet.
Om de ikke ligger korrekt, blir bildet mindre skarpt, og man får fargeavvik langs kanten på objekter. Systemet jobber meget smart. Man korrigerer hjørnene først, så går resten av seg selv.
Man kan også velge å justere mindre områder, men det er sjelden nødvendig. Dette er en øvelse man i de fleste tilfeller kun trenger å gjøre en gang.
Velger man å gå for et cinemascopelerret, er Epson EH-TW9100 et rimelig godt valg til tross for at den ikke har elektrisk linse. Kontrollene sitter tross alt lett tilgjengelig, eventuelt kan man investere i en anamorfisk linse.
Projektoren støtter anamorfisk strekk både i 2D og 3D. Sony VPL-HW50 støtter dette ”bare” i 2D.
TEST: Samsung 75ES9005: En av de råeste TV-ene på markedet
Overbevisende bildekvalitet
Epson får litt å bryne seg på mot Sony, som vi har kost oss med gjennom hele jula. Hva er de egentlige forskjellene mellom disse to projektorene?
Teknologisk sett er det ingen tvil om at Sonyen fremstår som skarpere. Det ligger på en måte i teknologiens natur. SXRD-teknologien har jo langt høyere fillrate.
Allikevel føler man ikke at Epson-projektoren fremstår som for glatt. Den gjør en rimelig god jobb med sine flotte farger og gode kontrast, takket være en blender som jobber godt.
Det må man også si om blenderen på Sony-en, som man ikke legger merke til i det hele tatt. Den bare er der og hjelper til å øke kontrasten over det panelene greier å gi på egenhånd.
Som vi skrev da vi testet forgjengeren er ikke projektoren best på noe spesielt, men den er jevnt over god på de fleste kategorier. Derfor scorer den også høyt både i 2D og 3D.
EH-TW9100 er rett og slett en meget god projektor, selv om den på noen områder får bank av Sony.
Dårligere bildebehandling
I tillegg til skarpheten er det noe magisk over Sony Reality Creation som man ikke får med Epsons Super Resolution. Sony henter frem detaljer og får projektoren til å fremstå med større oppløsning. Det greier ikke Epson på samme måte.
Man kan selvsagt koble på en Darbee, men det kan man også på Sonyen, og den øker kvaliteten på dem begge. På 3D er de på mange måter jevngode når det kommer til klassiske 3D-utfordringer som crosstalk og lysstyrke.
Begge projektorer har minimalt med crosstalk, og de er lyssterke nok til å gi en fin opplevelse i 3D.
TEST: Philips 46PFL9707: Philips' toppmodell er bedre enn noensinne
Trådløs HDMI
De å droppe kabler høres unektelig forlokkende ut. Dessverre er det ikke alltid at det er grønnere på den andre siden av gjerdet. Vi testet ut den trådløse HDMI-tilkoblingen.
Det vi kan si er at det fungerer ok, men det er også utfordringer. Det tar rimelig lang tid å få synk sammenlignet med en kablet tilkobling.
Som kjent må BD-er re-synkronisere rimelig ofte når man tråler menyer og slikt, og jeg må innrømme at jeg ble såpass lei av dette at jeg koblet det bort og gikk tilbake til en kablet tilværelse.
Det å unngå denne frustrasjonen koster i tillegg også 2000 kroner mindre, så vårt råd er å droppe trådløs HDMI og spare et par lapper.
Konklusjon
Med 9100 fortsetter Epson å imponere.
Projektoren scorer jevnt over godt på alle parametre og kommer til å finne veien til mange hjemmekinoer i år.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Integrerte forsterkere: Topp lydopplevelse til overkommelig pris
TEST: TV-er mellom 55 og 65 tommer: Store bilder til en billig penge
TEST: Hodetelefoner: Ekte hifi på hodet
