Equinor får anledning til å bygge ut verdens største havvindpark. Lisensen det er tale om ligger på Doggerbank, en grunn fiskebanke midt i Nordsjøen.
– Dette representerer en gamechanger for vårt havvindsatsing, og støtter utviklingen av Equinor som et bredt energiselskap, sier konsernsjef Eldar Sætre, i en pressemelding.
Havdybden på stedet er på under 40 meter, og møllene som skal bygges ut blir bunnfaste. Parken skal levere kraft for en energipris på rundt 44,8 øre per kilowattime (kWh), etter dagens valuttapriser.
– Storbritannia fører an i kampen mot klimaendringene, og det er fantastiske nyheter at millioner med nye hjem vil få fornybar kraft til rekordlave priser, sier statsminister Boris Johnson i en pressemelding.
Vil ta beslutning i 2020
Equinor eier lisensen på Doggerbank sammen med det britiske kraftselskapet SEE plc. De to partnerne har jobbet ti år med å utvikle prosjektet som består av tre store havvindparker, hver på 1,2 gigawatt (GW). Det er ende ikke tatt noen investeringsbeslutning på prosjektet.
– 2019 er et historisk år for Equinor. I sommer vant vi kontrakten om å bygge ut en stor havvindpark utenfor kysten av New York, så fikk vi støtte til Hywind Tampen, og nå har vi også vunnet muligheten til å bygge ut verdens største havvindpark i Storbritannia, sier Stephen Bull, SVP i Equinors avdeling for nye energiløsninger til Teknisk Ukeblad (TU).
Doggerbank-prosjektet består av tre ulike havvindparker, Creyke Beck A, Creyke Beck B og Teesside A. Hver av disse tre parkene vil bli like store som Horn Sea Project One, som i dag er verdens største havvindpark på 1,2 GW. I likhet med Equinor sitt prosjekt, ligger også Horn Sea Project One utenfor kysten av Yorkshire.
Creyke Beck A er den delen av feltet som ligger nærmest land, og som ventes å bygges ut først.
– Vi vil ta en investeringsbeslutning på Creyke Beck A og Creyke Beck B i løpet av 2020. Den siste lisensen har vi noe mer tid på å utvikle videre, sier Stephen Bull i Equinor til TU.
For å knytte anlegget til land, trengs det en kabel på 130 kilometer. Anlegget blir det første i Storbritannia som vil bruke HVDC-kabel (high voltage direct current) til å ilandføre kraften.
– Her trekker vil på elektrokompetansen vi har utviklet under bygging av Johan Sverdrup-plattformen i Norge, som forsynes med kraft fra land, sier Bull.
Kan levere kraft i 2023
Den første kraften fra Creyke Beck A vil kunne bli levert i løpet av 2023 til en pris på 44,8 øre per kWh (GBP 39.65/MWh). For de to andre lisensene skal det levers kraft for 46,6 øre per kWh (GBP 41.61/MWh). Dersom markedsprisen for kraft faller under disse prisene, garanterer den britiske staten for differansen.
Storbritannia satser mye penger på havvind. Målet er at 30 prosent av energiforsyningen i landet skal komme fra havvind innen 2030.
TU Har tidligere skrevet om hvordan satsingen på fornybar energi nå skyver kullkraft helt ut av energimiksen.
For å få det til, har landet utviklet et auksjonssystem, der utbyggere byr på feltutbygginger til en gitt kraftpris. Faller markedsprisen på kraft under den prisen utbyggingen er avtalt til, vil staten garantere for differansen. Det gir utbyggerne trygghet for at investeringen gir en avkastning. Samtidig må utbygger betale tilbake differansen, dersom de leverer strøm til priser som er høyere enn markedspris.
– Systemet gir en forutsigbarhet og med et politisk mål om 30 GW havvind i 2030, gir det industrien mulighet til å tenke langsiktig, sier Stephen Bull i Equinor. Han sier støtteregimet garanterer en lang og stabil inntektsstrøm for prosjektene over 15 år.
Kostnadene faller
Kostnadene for offshore vind er nå rundt 30 prosent lavere enn de var i den siste auksjonen i 2017, med prosjekter som skal levere kraft til priser ned mot 44,8 øre per kWh, opplyste det britiske energi- og industridepartementet fredag.
I tillegg til de tre lisensene på til sammen 3,6 GW som ble gitt til Equinor, ble det delt ut 9 andre lisenser fredag. Den største enkelt-tildelingen gikk til Innogy Renewables UK, og deres Sofia Offshore Wind Farm på 1,4 GW. Også den er planlagt på Doggerbank, tett opp til Equinor sin lisens. Men om det kan bli aktuelt for Equinor å samarbeide med Innogy Renewables om kabelføringen til land, vil ikke Stephen Bull spekulere i nå:
– Prosjektene på Doggerbank er bydd inn uavhengig av hverandre, så det er ikke naturlig å kommentere på nå, sier han.
Alt i alt ble det tildelt lisenser på hele 5,5 GW, hvor av Equinor og deres partner SEE plc. til sammen vant mest. Om alle tildelte lisenser bygges ut, vil det produsere strøm nok til å forsyne 7 millioner britiske hjem.
Stephen Bull i Equinor mener det er mulighet for å bygge ut hele 20 GW med havvind bare på Doggerbank.
– Det blir et knutepunkt i europeisk elektrisitetsproduksjon, sier han og sier han tror det vil være mulig for Equinor å vinne enda flere utbygginger i Storbritannia.
– Doggerbank er en svenneprøve for oss for havvid, slik utbyggingen av Gullfaks og Snorre-feltene var for vår olje- og gassproduksjon i sin tid, sier han.
Vil ha store turbiner
Hvor vidt norske leverandører vil nyte godt av utbyggingen er ikke gitt. Equinor sier de vil montere turbiner av den aller største typen på Doggerbank. De største som er tatt i bruk i dag er på 8 MW, men på Doggerbank blir det tale om å bruke turbiner på 10 MW eller mer.
Siemens Gamesa begynte å levere de første turbinene på 10 MW i år, mens GE Renewables har turbiner på hele 12 MW under utprøving i Rotterdam. Den danske havvind-produsenten Ørsted varslet torsdag 19. september at de hadde inngått avtale om å bruke de revolusjonerende turbinene til GE Renewables på sine prosjektet i USA. De store turbinene på hele 12 MW gjør at man kan få mer kraft ut av hver installasjon, noe som vil kutte utbyggingskostnadene betydelig. Men Bull i Equinor kan ikke si noe om hvilke leverandør Equinor eventuelt vil velge.
Norske leverandører står klare
– Det er for tidlig å svar på, sier han. Equinor har brukt turbiner fra Siemens Gamesa både på havvindparken Arkona i Tyskland og Sheringham Shoal i Storbritannia.
.jpg)
Dersom Equinor ønsker å velge norsk, står imidlertid flere leverandører klare. Aibel har allerede levert store konverter-plattformer til tyske havvindparker, mens Fred. Olsen Wind Carrier monterer turbiner på havvindparker over hele verden. Nexans har levert kabler til flere parker, mens Farsund-baserte Einar Øgrey leverer mekaniske og elektriske komponenter.
Men konkurransen er knallhard. Og ifølge flere undersøkelser er norsk industri, til tross for sterk kompetanse, dårlig posisjonert til å stjele de største kontraktene. En norsk forskerteam har blant annet pekt på at norske bedrifter ikke har satset dedikert nok på havvind, og at myndighetene ikke har lagt godt nok til rette for at bedriftene skal kunne ta markedsandeler internasjonalt.
Equinor har ikke tro på flere Hywind Tampen-løsninger på sokkelen
