Equinor og partnerne på Snorre og Gullfaks skal utrede mulighetene for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind.
Dermed kan plattformene bli de første i verden som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.
Ifølge oljeselskapene kan prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler, melder Equinor tirsdag.
- Kommentar: Schjøtt-Pedersen kjemper en tapt kamp - som i økende grad er pinlig for organisasjonen han leder
5 milliarder kroner
– Å redusere bruk av gassturbiner ved å forsyne plattformene med kraft fra flytende havvind er et krevende og innovativt prosjekt. Dette kan også legge til rette for nye industrielle muligheter for Norge, Equinor og norsk leverandørindustri innen fornybar energi, samtidig som vi lønnsomt kan produsere olje og gass med lave CO2-utslipp. Hywind Tampen-prosjektet vil bidra å videreutvikle flytende havvindteknologi, redusere kostnadene og gjøre løsningene mer konkurransedyktige, uttaler Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Equinor.
Løsningen som skal vurderes nærmere, er en vindpark bestående av elleve vindturbiner basert på Equinors flytende havvindkonsept Hywind, som vil få en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Beslutning i 2019
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til prosjektet.
Men det vil ikke bli bygget før prisen går ned.
– Dette et banebrytende og utfordrende prosjekt som krever optimalisering av de tekniske løsningene og ytterligere kostnadsreduksjoner før partnerne kan ta en eventuell investeringsbeslutning, sier prosjektdirektør Olav-Bernt Haga i Equinor.
.jpg)
En endelig investeringsbeslutning kan bli tatt i 2019, ifølge oljeselskapet.
Equinor har i flere år jobbet med planene, men satsingen har hittil foregått i det stille.
Satsingen til Equinor og partnerne på de to feltene kommer i kjølvannet av en storstilt satsing på offshore vindkraft fra Statoil. Satsingen er også i tråd med Equinors uttalte mål om at mellom 15 til 20 prosent av selskapets investeringer i 2030 skal kanaliseres til fornybare energiprosjekter.
- Sverdrup: Dette er teknologiene som gjør at Equinor skal få ut enda mer olje (Ekstra)
Opp til Enova
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) synes havvindprosjektet er spennende, men lar det være opp til Enova å bestemme om prosjektet skal få statsstøtte.
.png){kind=logo}
Han kommenterer ikke selv om han mener en støtte til havvindprosjektet til Equinor er en god idé eller ikke.
– Det viktige nå er at man jobber videre med prosjektet og modner det fram for å se hva man kan få til, sier Søviknes til E24.
- Må sette elektrifisering som krav
Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO, sier man ved å elektrifisere oljeplattformer med havvind kan oppnå store klimakutt.
– Og vi får et hjemmemarked hvor norsk leverandørindustri kan bygge opp kompetansen sin.
Bellona på sin side mener norske politikere må sette elektrifisering som et krav, men de er også positive til teknologiutviklingen.
– Prosjektet vil også bidra til å ta norskutviklet havvindteknolog i industriell bruk, noe som vil bidra til å ta ned installasjonskost på denne teknologien og gjøre den mer konkurransedyktig i andre markeder. Å styrke norsk fornybarindustri på denne måten er noe Bellona har jobbet for i mange år, sier fagsjef Runa Haug Khoury.
