Selskapene skal bygge opp en omfattende produksjon av hydrogen i Norge, skriver Equinor i en pressemelding.
Gassen skal etter planen eksporteres til Tyskland gjennom en ny rørledning.
- Bygging av nye gasskraftverk som skal erstatte kullkraftverk. Equinor og RWE skal eie disse gasskraftverkene sammen, og i første omgang skal de forsynes med naturgass (det vil si fossil gass). Naturgassen skal etter planen gradvis erstattes med hydrogen.
- Bygging av anlegg for å produsere hydrogen i Norge. Gassen skal produseres ved hjelp av naturgass, men med CO2-rensing.
- Eksport av hydrogen gjennom en rørledning til Tyskland.
- Felles utvikling av vindparker, hvor energien skal brukes til produksjon av hydrogen i framtiden.
Gasskraftverk i 2028–2029
Næringsminister Jan Christian Vestre anslår at anleggene vil bli satt i drift mot slutten av 2020-tallet.
Equinor-topp: – Hvorfor ikke overlate til oss å finne de beste løsningene?
– Gasskraftverkene som er klare for hydrogen, kan være oppe og gå i 28–29. Så er det satt i gang en avtale mellom Norge og Tyskland om en stegvis utvikling av en rørledning som kan være på plass rundt 2030, sier Vestre.
Han anslår at de vil være i drift i mange tiår.
– Den nye æraen
Næringsministeren betegner samarbeidet som veldig viktig og stort.
– Det kan bli den nye æraen i fortellingen om Norge som en energistormakt, sier Vestre til NTB.
Han påpeker at etterspørselen etter olje og gass etter hvert kommer til å synke.
– Nå har vi 200.000 høyproduktive arbeidsplasser i olje og gass. Det skal vi ha en del år til. Nå eksporterer vi så mye gass vi kan til Europa, det er viktig for europeisk energisikkerhet, men vi vet at etterspørselen etter olje og gass vil gå nedover. Da er det ekstremt viktig at Norge som er så avhengig av den lønnsomme industrien, får flere bein å stå på, sier han.
Vil styrke norsk industri
Equinor mener samarbeidet er svært viktig for norsk industri.
– Dette er en unik mulighet til å bygge en hydrogenindustri i Norge, der hydrogen også kan brukes i innenlands industri, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor.
Planen er å først produsere store mengder av såkalt blått hydrogen, som er basert på fossil energi, men har lavere utslipp enn for eksempel naturgass. Neste skritt er såkalt grønt hydrogen, som er fullstendig basert på fornybar energi.
– For å gjøre framskritt i omleggingen fra fossile brennstoffer til hydrogen haster det med en rask styrking av hydrogen-økonomien. Blått hydrogen i store mengder kan være et utgangspunkt, med påfølgende omlegging til grønt hydrogen, sier Opedal.
Equinor skrinlegger stort hydrogen-prosjekt
Skal fase ut kull
Tyskland har en ambisjon om å fase ut alle kullkraftverk innen 2030.
De planlagte nye gasskraftverkene er et ledd i denne planen. Fram til hydrogenproduksjonen er bygget ut, er det Equinor som skal forsyne dem med gass.
I pressemeldingen påpeker Equinor at norsk naturgass har betydelig lavere klimagassutslipp enn kull.
Oljepolitikken står ved lag
Norge skal fortsatt skal være en olje- og gassnasjon, selv om det i tillegg blir satset på hydrogen, understreker olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding. Norge skal fortsatt være en pålitelig leverandør av olje og gass til Europa, sier han.
– Samtidig arbeider vi med å videreutvikle vår rolle som energinasjon, blant annet gjennom å dekarbonisere gass ved hjelp av hydrogenproduksjon og fangst og lagring av CO2.
Miljøpolitisk talsperson i Høyre Nikolai Astrup er svært glad for disse planene og mener det var forrige regjering som la grunnlaget.
– Dette er en fantastisk nyhet for klimaet, energiomstillingen og norsk industri. Avtalen bygger på arbeidet Solberg-regjeringen gjorde gjennom fangst- og lagringsprosjektene Langskip og Northern Lights, og veikartet for hydrogen som tidligere olje- og energiminister Tina Bru la fram i Energimeldingen i 2020, sier han.
Vitne: – Høyere hastighet enn vanlig
