Denne kommentaren ble først publisert hos Energi og klima.
Equinor la torsdag frem årets utgave av selskapets energiscenarioer – #Energyperspectives. For debatten om selskapets fremtid – og i forkant av strategioppdateringen – er det viktig å være klar over noen viktige premisser som ligger til grunn.
Vil Anders Opedal bruke «handlingsrommet» til mer utslipp og mer olje slik selskapets eget scenario-arbeid legger opp til, eller vil han lene seg på IEAs netto null-scenario – som gir mindre rom for utslipp?
- Equinors «Rebalance»-scenario er det av selskapets fremtidsbilder som ligger tettest opp til Paris-avtalens mål, men det er ikke et scenario for netto null i 2050 slik IEA nylig presenterte. Rebalance «is far from qualifying as a global net zero by 2050”, heter det. Og derfor er det behov for “significant emissions offsetting” gjennom blant annet bioenergi med karbonfangst.
- Langt mer enn IEA skyver altså Equinor ansvaret for å komme til netto null frem i tid og over på teknologier som er beheftet med betydelig risiko. Det er barnebarna og oldebarna som må fikse dette, sånn i 2070-80.
- Å velge et «romslig» karbonbudsjett, slik Equinor gjør, er en aktiv handling som får betydning for utfallet av beregningene. Ved å velge slik, så blir det plass for vesentlig ny olje og gassproduksjon nå de kommende årene. Vel faller etterspørselen etter olje og gass, men produksjonen i eksisterende felt faller mer – ergo er det behov for leting etter nye petroleumsressurser. Dette er svært viktig – dette var den norske «oljefortellingen» før IEA-rapporten kom og «ødela» for noen uker siden.
Det blir veldig spennende hva Anders Opedal kommer til å melde. Det vil være svært overraskende om ikke Equinor trapper opp satsingen på fornybar energi vesentlig. Den viktigste enkeltkomponenten i det grønne skiftet handler om å vende investeringer fra fossil til fornybar energi.
- Derfor er det viktigste tallet når Opedal oppdaterer strategien brøken som forklarer forholdet mellom investeringer i fossil og fornybar energi. Det som har vært sagt til nå, er at målet er 15-20 prosent fornybarandel i 2030. Skal Equinor ha noe som helst troverdighet som bidragsyter til netto null, må denne andelen vesentlig opp. Equinor hadde ansvar for CO2-utslipp på 260 millioner tonn i 2020, en liten økning fra året før. Det blir ikke «netto null» av dette – uten dramatisk omlegging av virksomheten.
Anders Opedal kan ikke fortsatt la Equinor være et oljeselskap med fornybar energi som en liten «attåtnæring».
Men hva gjør Opedal med oljeinvesteringene? Ut fra betraktningene i #Energyperspectives er det ikke lett å lese seg til hva Equinors ledelse pønsker på, men det er viktig at også «Rebalance»-scenarioet er skrudd sammen slik at det er plass til ny olje og gass. Sjeføkonom Eirik Wærness leverer en helgardering. Han har selvsagt rett i at det er svært krevende å nå netto null i 2050. Vi burde ha begynt omstillingen mye før. Da hadde det vært lettere. De store oljeselskapene har dessverre gjort svært lite for å bidra til utslippskutt. De har reinvestert pengene sine i mer olje, ikke i klimavennlig energi. Hvor lenge vil dette pågå?
- Vil Equinor nå (i det minste) slutte med leting i områder der det ikke finnes infrastruktur fra før, og der ledetidene er lange? Dette er viktige spørsmål som setter retning ikke minst for den norske oljepolitikken. Hvis Equinor sier takk for seg i Barentshavet nord, vil det være langt enklere å justere kursen i tråd med Klimaomstillingsutvalgets innstilling. Equinor har sånn makt i norsk politikk at selskapets valg langt på vei styrer politikken.
Det er nå et voldsomt politisk trøkk for mer aktiv klimahandling globalt – helt annerledes enn for noen år tilbake. Hvis USA og EU nå gjør det de sier de skal, og får dratt Kina med, så øker mulighetene for at energiomstillingen skyter kraftig fart. Jo fortere det går, jo bedre er det – og jo større er risikoen på den fossile siden av likningen. Samtidig vil klimaendringene komme raskere og hardere jo lengre tid det tar før netto null er nådd.
For ansvarlige ledere i et stort energiselskap som Equinor bør omgivelsene nå avtegne seg ganske tydelig. Somlingen og ansvarsfraskrivelsen deres forgjengere sto for ser ikke vakker ut nå, og den vil fremstå enda styggere ut om ti eller femten år.
Anders Opedal har muligheten til å vende skuta. Vil han gripe den?
Strategioppdateringen neste uke vil gi viktige svar.
Petoro ut mot MDGs avviklingsplan: – Ingen er bedre rustet til å ta de valgene enn oss
