Det er rundt 800 år siden sist det var et vulkanutbrudd på Reykjanes på Island, og nå kan et nytt utbrudd være i emning.
Målinger viser geologisk aktivitet ved Keilir-fjellet som ligger mellom Reykjavik og Keflavik. De siste ni dagene er det registrert over 20.000 jordskjelv på stedet, opplyser det meteorologiske instituttet på Island.
Dette er ikke bare noe bare islendingene følger nøye med på, men også de besøkende. Herunder det norske luftforsvaret som siden 22. februar har vært stasjonert på Keflavik flystasjon med fire F-35A kampfly og 150 personer. De er her for å bevokte luftrommet på vegne av Nato.
Det siste skjelvet onsdag ble registrert to kilometer sørvest for Keilir som i luftlinje ligger cirka 20 kilometer øst for flyplassen.
Flyr som normalt
Ifølge Stian Roen, talsperson for Luftforsvaret, kommer ikke et eventuelt vulkanutbrudd til å påvirke deres daglige drift på Island. Oppdraget «Iceland Air Policing» varer i tre uker.
– Islandske myndigheter oppdaterer oss fortløpende, og ifølge siste orientering vil ikke vår base risikere å havne i veien for eventuelle lavastrømmer. Vi har stått på beredskap for Nato siden tirsdag, og kommer til å operere som normalt framover, sier Roen til Teknisk Ukeblad.
Ifølge det meteorologiske instituttet vil lavastrømmene fra et eventuelt utbrudd heller ikke true noen andre bebodde områder på halvøya. Et skjelv i forrige uke hadde en styrke på 5,7.
– Magmaen brekker opp, og det er så nært overflaten at vi må ta dette alvorlig, sa Freysteinn Sigmundsson ved Universitetet på Island onsdag, ifølge NTB.
Selv om et utbrudd er mulig, sier Sigmundsson at det ikke er sikkert. Situasjonen kan vedvare i timevis eller lenger med mange små jordskjelv.
– Det er normalt med skjelv her, og den siste tida har det vært noen litt større som vi har merket. Det er ingen tvil om at vi har fått et litt mer spennende opphold her enn vi hadde trodd på forhånd, selv om vi har det trygt og godt på Keflavik, sier Roen.
– Neppe mye vulkanaske
Den potensielle trusselen vulkaner utgjør for jetfly har vært godt kjent for luftfartsindustri og luftforsvar lenge. Folk flest fikk også lære om dette da utbruddet fra Eyjafjallajökull lammet flytrafikken i Europa for snart elleve år siden.
Det som gjør vulkanaske skummelt for jetmotorer er at silikatpartiklene kan smelte i brennkammeret, glasere innsiden i turbinen og føre til gradvis dårligere ytelse og i verste fall full stopp på motoren. Asken kan tette igjen både drivstoffdysene og ventilasjonsåpningene og føre til så høye temperaturer at turbinbladene smelter.
Askepartiklene er harde, noe som i seg selv kan være ødeleggende for turbinkomponentene, og er dessuten svovelholdig og kan dermed korrodere motordelene. I tillegg er det flere eksempler på at det å fly gjennom vulkanaske er ensbetydende med å sandblåse flyskrogene og ødelegge sikten ut fra cockpit.
Det skal være usannsynlig at et eventuelt utbrudd nå vil ha lignende konsekvenser:
– Noe slikt vil vi ikke oppleve denne gangen. Den basiske, tyntflytende lavaen på Reykjanes vil trolig gi relativt lite askedannelse, sa geologen Børge Johannes Wigum til VG torsdag.
Godkjent av Nato-sjef
De fire F-35A-flyene fra 332 skvadron fløy fra Ørland mandag 22. februar, samme dag som Ørland fikk besøk av fire amerikanske B-1B Lancer bombefly.
De norske flyene fikk tankflystøtte fra franske C-135FR på vei over Norskehavet, mens utstyr ble fraktet i et C-17 Globemaster III fra flybasen Pápa i Ungarn i tillegg til sjøveien. Norge er medeiere i tre slike strategiske transportfly tilhørende Heavy Airlift Wing (HAW).
Onsdag meldte Luftforsvaret at det har bestått den formelle sertifiseringsprosessen ledet av Nato, slik at de er klare til å gjennomføre oppdraget på Island som vil vare i tre uker.
Mannen som overleverte sertifikatet var sjefen for Natos hovedkvarter i Norfolk, Virginia (Joint Force Command, JFC), viseadmiral Andrew L. Lewis, som besøkte Keflavik onsdag. Han påpekte at norske flygere er et meget viktig bidrag for Nato takket være deres kompetanse og erfaring med å operere langt mot nord kombinert med banebrytende teknologi.
Dette er andre gang 332 skvadron deployerer ut av landet med sine nye fly som ifølge detasjementssjef Tron Strand igjen viser at Norge er kapable til å løse oppdrag med F-35 også utenfor Norges grenser. Skvadronen hadde ansvaret for QRA-beredskapen («Quick Reaction Alert») også i mars 2020.
– Vi fikk veldig nyttige erfaringer fra oppdraget i fjor. I stort gjør vi det på samme måte i år, men vi har endret litt på prosedyrer og prosesser som ikke fungerte optimalt forrige gang. Vi er nå enda bedre rustet til å gjennomføre oppdraget på vegne av Nato, sier Strand.
