Sommeren nærmer seg, og du ser frem til å nyte reker og hvitvin på terrassen. Men så ymter din bedre halvdel frempå om at terrassen må beises før dere kan invitere til sommerfest.
Men hva er egentlig beis, og trengs det? Terrasser er som regel trykkimpregnert og det skal jo holde i veldig mange år.
Beis, til forskjell fra maling, har så lite pigmenter og fargestoffer i seg at treverkets utseende skal skinne igjennom.
Derfor brukes det mindre av titanoksid eller andre dekkende pigmenter i beis i forhold til i maling.
Er det en mørk kvist i bordet skal den sees tydelig mot det lysere treverket selv om alt har fått et lag av fargestoff.
Maling skal skjule alt, mens dekkbeis er en slags mellomting, hvor man ikke ser kvisten på annen måten enn som en endring i strukturen i overflaten.
Beis-begreper
Som maling kan beis være løst med vann eller et annet løsemiddel som nesten alltid er white spirit. Det at en beis bruker vann som løsemiddel betyr ikke at virkestoffene er oppløst i vann.
Den viktigste ingrediensen i vanntynnet terrassebeis er nesten alltid alkydolje. Oljen kan ikke løses i vann, men opptrer som små dråper, som en såkalt emulsjon. Når vannet fordamper blir oljen igjen og trenger lett inn i treverket.
Alkydoljene er designet med små molekyler som lett trenger inn i treverket og fyller porer og sprekker.
Et viktig poeng ved terrassebeiser er at alkydoljen ikke skal danne en film. Et filmdannende produkt på en horisontal flate vil være mer sårbar for fukt, blærer og avflassing enn et produkt som trenger inn i treverket. En film er tettere, og det vil stå vann lengre på den etter regnvær. Det kan redusere heftevnen i tillegg til at den kan få sår som gir vanninntrenging.
Et annet utbredt bindemiddel i vanntynnede malinger er akryl, som også er en emulsjon (lateks). Akryleremulsjonen har som regel større dråpestørrelse enn alkydoljene, og trenger ikke inn i underlaget på samme måte, men danner en film.
På vertikale flater, som på husvegger, er filmer en effektiv måte å beskytte mot vanninntrenging på. Her renner vannet av og en vegg er ikke på samme måte utsatt for mekanisk slitasje som en terrasse.
Vedlikeholdsfritt trevirke fullt av svertesopp etter få år
Treoljer
Det er lite olje og mye white spirit i såkalte treoljer. Også her er alkyd det viktigste virkestoffet for å beskytte treet, men det er mindre av det enn i vanntynnede beiser.
Derfor vil en oljet terrasse ha behov for etterbehandling oftere enn en som er behandlet med vanntynnet beis. I verste fall kan det være behov for å etterbehandle etter mindre enn en sesong.
Trykkimpregnert
Trykkimpregnert virke er sommerens store salgsvare i byggvarebutikkene. Kundene skal lokkes inn med løfte om billige terrasser. Det er ikke alltid bordene er snorrette og kvistfrie. Det er oftest det dårligste trevirket som brukes til slike tilbudsvarer.
Når det blir trykkimpregnert så råtner det ikke likevel, om det ikke er i kontakt med jord. Impregneringen er langt fra så god som den gangen det var lov å tilsette nesten alt mulig i materialene og arsen holdt alskens mikroorganismer på avstand.
Men uansett impregnering så treffes terrassebordene av UV-stråler, og de sørger for å bryte ned bindemidlet i treet – ligninet. Det er det som holder cellulosefibrene sammen.
Når ligninet brytes ned blir treverket grått enten det har vært uimpregnert hvitt eller grønt fra kobberimpregneringen. Når bindemidlet brytes ned blir materialet veldig lett oppfliset og det er ingen ønskeegenskap for terrasser hvor man ofte går barbent om sommeren.
Fremtidens veisalt kan komme herfra
Solfaktor
En viktig egenskap for beis er derfor å beskytte mot UV-stråler. Det gjøres på flere måter. Om det ikke er snakk om klar beis så vil produsentene velge pigmenter som i størst mulig grad stopper UV-stråler.
Jernoksider og ulike organiske pigmenter kan gi god beskyttelse i tillegg til at de skal stå for fargen. Beisen kan også inneholde ulike UV-absorbere, som er de samme stoffene man finner i mange solkremer og som absorberer strålene.
I tillegg til at beisen skal beskytte treverket mot UV-strålene må den også beskytte seg selv mot nedbrytningsreaksjon – som lysbølgene i bølgelengdeområdet 280-400 nm. En slik degradering kalles som kalles fotooksidering.
Behovet for UV-beskyttelse setter også krav til hvilke farger som er ønskelig å benytte i terrassebeiser. Ikke alle pigmentkombinasjoner gir like god beskyttelse, derfor tilbys ikke alle farger slik som i maling.
Når beisen brekkes i en maskin er det noen farger man rett og slett ikke får lov til å velge når maskinen er stilt inn på beis.
Trebeskyttelse
Å stoppe UV-stråler er en måte å beskytte treverket på. Terrassebeis skal i tillegg beskytte en stort sett horisontal flate som er utsatt for regn, og hvor vannet ikke lett renner unna.
Det betyr at vannet lett vil trenge inn i bart treverk og sørge for at det er fuktig mye lenger enn det har godt av.
Derfor er en annen viktig oppgave for beisen å gjøre treverket mer vannbestandig. Den skal virke vannavstøtende og gjøre at treverket raskt tørker.
USA vil fly B-52 til den blir 100 år gammel
Når treverket er tørt blir det ikke grobunn for alger, sopp og bakterier. Jo mildere vintre vi har fått, jo bedre er det blitt for slike mikroorganismer.
Biocider
I tillegg til å tette porene i treverket for å holde det tørt tilsetter mange produsenter biocider for å hindre at det vokser alger og andre mikroorganismer. Det er strenge EU-regler for hva det er lov å tilsette og i hvilke mengder.
Biocider virker bare på overflaten, derfor er det ønskelig med en viss utlekking av biocidene over tid.
Utlekkingshastigheten påvirkes av hvor mye fukt terrassebeisen blir utsatt for, så varigheten av biocidene vil variere med klima og værbelastning der den blir brukt. Tre år er et gjennomsnitt, men i områder med mye nedbør virker de kortere.
Fornye
Skal man beise en gammel treterrasse er det lurt å tenke på grunnarbeider. Overflaten er som regel helt grånet. Derfor bør man slipe bordene ned til frist treverk før man beiser.
Uterommet er blitt et begrep, og mange ønsker å replikere stua på terrassen med farger og møbler. Da må man kanskje også bytte farge på terrassen. Det er fullt mulig, men det krever en runde med rensing.
Oftest brukes da et rensemiddel med en pH på 12 til 13. Det løser opp skitt og gammel beis. I tillegg kan man gå den andre veien på pH-skalaen og benytte et middel basert på oksalsyre. Dette vil lysne det underliggende treverket, som er en fordel ved bytte til lysere farger.
Mange varianter av alkyder
Diagrammet viser hvordan egenskapene til en vannløselig alkydbeis varierer med parameterne kjemikerne kaller oljelengde og jodtall. Oljelengden er rett og slett hvor mye olje som brukes i blandingen sammen med alkohol og syre for å fremstille polymermolekylene vi kaller alkyd.
Mye olje, altså langoljet, gir en smidig og myk alkyd. Lite olje, altså kortoljet, gir harde alkyder.
Jodtallet (man bruker jod for å måle) er et mål for antallet dobbeltbindinger i alkydmolekylene, og det påvirker egenskapene på mange punkter. Jo flere dobbeltbindinger, jo raskere tørker beisen ved at alkydmolekylene hurtigere kryssbinder seg til hverandre i kontakt med oksygen.
Kortoljede og harde alkyder holder bedre på fargepigmentene som tilsettes. De gulner mindre, men trenger ikke så lett inn i treverk som de langoljede og mykere variantene.
Mindre olje gir en mer tyktflytende beis, mens mer olje gir en tynnere variant som er lettere å påføre. Skal man male et skip, eller lakkere en bil, er kortoljede varianter å foretrekke. De skal ligge på overflaten og holde på fargen. Langoljede alkyder brukes i beis som skal trenge inn i treverket.
Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter
